Amos 6

¹ Ve dem som er sorgløse i Sion,
og dem som føler seg trygge på Samarias fjell,
de fremstående menn av den fremste nasjon,
som Israels hus kommer til. ² Gå over til Kalne og se,
og gå derfra til store Hamat,
dra så ned til Gat av filisterne.
Er de bedre enn deres riker,
eller er deres område større enn deres? ³ Dere som utsetter ulykkens dag
og bringer nær voldens sete. ⁴ De som ligger på senger innlagt med elfenben
og strekker seg ut på sine sofaer,
som spiser lam fra flokken
og kalver fra fjøsets midte, ⁵ som klimprer på harpen
som David og finner opp for seg selv musikkinstrumenter, ⁶ som drikker vin av skåler
og salver seg med de fineste oljer,
men ikke har sørget over Josefs fall. ⁷ Derfor skal de være de første som går i eksil,
og de som strekker seg ut, skal opphøre med sin lystighet. ⁸ Herren Gud har sverget ved seg selv, erklærer Herren, hærskarenes Gud:
"Jeg avskyr Jakobs stolthet
og hater hans festninger;
derfor vil jeg overgi byen og alt som er i den." ⁹ Og det skal skje, hvis ti menn blir igjen i ett hus, skal de dø. ¹⁰ Og når en slektning eller en gravferdsansvarlig kommer for å bære knoklene ut av huset, og sier til en i husets innerste deler, "Er det noen andre med deg?" og han sier, "Nei," vil han svare, "Hysj! Vi må ikke nevne Herrens navn." ¹¹ For se, Herren har gitt befaling,
og Han vil knuse det store huset i stykker
og det lille huset til grus. ¹² Løper hester på steinete klipper?
Pløyer man havet med okser?
Likevel har dere gjort rettferd til gift
og rettferdighetens frukt til bitterhet— ¹³ dere som gleder dere i Lo Debar
og sier, "Er det ikke vi som tok Karnaim med vår egen styrke?" ¹⁴ "For se, jeg vil reise opp en nasjon mot dere, Israels hus,"
erklærer Herren, hærskarenes Gud,
"og de skal undertrykke dere fra inngangen til Hamat
til bekken av Araba."