2. Mosebok 32,22

20 Han tok kalven de hadde laget, brente den med ild, malte den til pulver, spredte det på vannet og fikk israelittene til å drikke det.

21 Moses sa til Aron: «Hva gjorde dette folket mot deg, siden du har brakt en så stor synd over dem?»

Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne; du vet selv at folket er tilbøyelig til det onde.

23 De sa til meg: ‘Lag oss en gud som kan gå foran oss; for denne Moses, som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har hendt med ham.’

24 Så jeg sa til dem: ‘Den som har noe gullsmykke, la dem ta det av.’ De ga det til meg, og jeg kastet det i ilden, og ut kom denne kalven!»

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Aron svarte: La ikke din vrede tennes opp, herre! Du vet selv at dette folk ligger i det onde;
OTB
Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne; du vet selv at folket er tilbøyelig til det onde.
B1930
Aron svarte: La ikke din vrede optendes, herre! Du vet selv at dette folk ligger i det onde;
BSB
“Do not be enraged, my lord,” Aaron replied. “You yourself know that the people are intent on evil.
KJV
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are set on mischief.
WEB
Aaron said, “Don’t let the anger of my lord grow hot. You know the people, that they are set on evil.
ASV
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are [set] on evil.
DARBY
And Aaron said, Let not the anger of my lord burn! thou knowest the people, that they are [set] on mischief.
BLB
And Aaron said, “Let not the anger of my lord burn. You have known the people, that it [is] in evil.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser