1. Krønikebok 12,17

15 Dette er de som krysset Jordan i den første måneden da den flommet over alle sine bredder,
og de drev bort alle i dalene, mot øst og vest.

16 Så kom noen fra stammene Benjamin og Juda til David i festningen.

David gikk ut for å møte dem og sa til dem,
"Hvis dere kommer fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være forent med dere;
men hvis for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er vold i mine hender,
må våre fedres Gud se og dømme."

18 Så kom Ånden over Amasai, som var leder for de tretti, og han sa,
"Vi er dine, David,
og med deg, Isais sønn!
Fred, fred til deg,
og fred til den som hjelper deg;
for din Gud hjelper deg."
Så tok David imot dem og gjorde dem til ledere for troppen.

19 Fra Manasseh gikk noen over til David da han var i ferd med å gå til kamp med filisterne mot Saul.
Men de hjalp dem ikke,
for filisternes herrer sendte ham bort etter konsultasjon og sa,
"Han kan desertere til sin herre Saul på bekostning av våre hoder."

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
David gikk ut til dem og tok til orde og sa til dem: Kommer dere til meg med fred og vil hjelpe meg, da skal mitt hjerte høre dere til, og vi skal holde sammen; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, skjønt det ingen urett er i mine hender, da se vare fedres Gud dertil og straffe det!
OTB
David gikk ut for å møte dem og sa til dem,
"Hvis dere kommer fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være forent med dere;
men hvis for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er vold i mine hender,
må våre fedres Gud se og dømme."
B1930
David gikk ut til dem og tok til orde og sa til dem: Kommer I til mig med fred og vil hjelpe mig, da skal mitt hjerte høre eder til, og vi skal holde sammen; men kommer I for å forråde mig til mine fiender, skjønt det ingen urett er i mine hender, da se vare fedres Gud dertil og straffe det!
BSB
And David went out to meet them, saying, “If you have come to me in peace to help me, my heart will be united with you; but if you have come to betray me to my enemies when my hands are free of violence, may the God of our fathers see it and judge you.”
KJV
And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if ye be come to betray me to mine enemies, seeing there is no wrong in mine hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.
WEB
David went out to meet them, and answered them, “If you have come peaceably to me to help me, my heart will be united with you; but if you have come to betray me to my adversaries, since there is no wrong in my hands, may the God of our fathers see this and rebuke it.”
ASV
And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, my heart shall be knit unto you; but if [ye be come] to betray me to mine adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.
DARBY
And David went out to meet them, and answered and said to them, If ye come peaceably to me to help me, my heart shall be knit unto you; but if to betray me to mine enemies, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers see [it] and rebuke [it].
BLB
And David went out to meet them, and he answered and said to them, “If you⁺ have come to me in peace to help me, the heart of me will be united with you⁺; but if to betray me to my enemies—without violence in my hands—the God of our fathers shall see and judge you.”

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser