Salmene 42,4

Grief Fellowship and the church Praise and worship

² Min sjel tørster etter den levende Gud;
Når skal jeg komme og tre fram for Guds åsyn?

³ Mine tårer har vært min føde dag og natt,
Mens de stadig sier til meg: «Hvor er din Gud?»

Jeg minnes dette og utøser min sjel i meg.
For jeg pleide å gå med folkemengden og lede dem til Guds hus,
Med jubelrop og takksigelse, en skare som feirer høytid.

⁵ Hvorfor er du nedtrykt, min sjel?
Og hvorfor er du urolig i meg?
Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham
For hans frelsende nærvær, min Gud.

⁶ Min sjel er nedtrykt i meg;
Derfor minnes jeg deg fra Jordans land
Og Hermons høyder, fra Mizar-fjellet.

Do read the surrounding verses too, because the context often says more than a single verse.

Compare

BSB: These things come to mind as I pour out my soul: how I walked with the multitude, leading the procession to the house of God with shouts of joy and praise.
KJV: When I remember these things, I pour out my soul in me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept holyday.
WEB: These things I remember, and pour out my soul within me, how I used to go with the crowd, and led them to God’s house, with the voice of joy and praise, a multitude keeping a holy day.
ASV: These things I remember, and pour out my soul within me, How I went with the throng, and led them to the house of God, With the voice of joy and praise, a multitude keeping holyday.
DARBY: These things I remember and have poured out my soul within me: how I passed along with the multitude, how I went on with them to the house of God, with the voice of joy and praise, a festive multitude.
BLB: These [things] I remember, and I pour out my soul within myself: How I crossed over with the throng; I moved with them up to the house of God, with the voice of shouting and praise, with a multitude keeping the feast.

ÅB: Dette må jeg komme i hu og utøse min sjel i meg, hvordan jeg dro fram i den tette hop, vandret med den til Guds hus med fryderop og lovsangs røst, en høytidsskare.
OTB: Jeg minnes dette og utøser min sjel i meg.
For jeg pleide å gå med folkemengden og lede dem til Guds hus,
Med jubelrop og takksigelse, en skare som feirer høytid.
B1930: Dette må jeg komme i hu og utøse min sjel i mig, hvorledes jeg drog frem i den tette hop, vandret med den til Guds hus med fryderop og lovsangs røst, en høitidsskare.

Study notes (Tyndale)

Original text and word study

Cross references

Jesaja 30,29
Dere skal ha sanger som om natten når dere feirer en hellig fest; deres hjerter skal glede seg som når folk spiller fløyter og går opp til Herrens fjell, til Israels Klippe.
Read in context
Salmene 62,8
Stol på ham til enhver tid, dere folk;
Utøs deres hjerter for ham;
Gud er vår tilflukt.
Sela
Read in context
1. Samuelsbok 1,15–16
Men Hanna svarte: “Nei, min herre, jeg er en kvinne med en sorgfull ånd. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.
Read in context
Salmene 122,1
Jeg gledet meg da de sa til meg,
“La oss gå til Herrens bolig.”
Read in context
Nahum 1,15
Se, på fjellene, føttene til en som bringer gode nyheter,
som forkynner fred! Feir dine høytider, Juda,
og oppfyll dine løfter.
Aldri mer skal de onde invadere deg;
de er fullstendig ødelagt.
Read in context
Salmene 55,14
Vi som delte søt fellesskap sammen,
Vandret i Guds hus blant mengden.
Read in context
Job 29,2–30,31
«Om jeg bare kunne være som i de måneder som gikk,
Som i de dager da Gud våket over meg;
Read in context
Salmene 100,4
Gå inn gjennom Hans porter med takksigelse,
Og inn i Hans forgårder med lovsang.
Gi Ham takk, ære Hans navn.
Read in context