Jeremia 14,2
1 Dette er Herrens ord som kom til Jeremia angående tørken:
“Juda sørger, og hennes porter vansmekter; hennes folk sitter på bakken i sørgeklær, og et rop stiger opp fra Jerusalem.
3 De fornemme sender sine tjenere etter vann; de går til brønnene, men finner ikke vann. De kommer tilbake med sine kar tomme, til skamme og ydmyket, de dekker sine hoder.
4 Jorden er sprukket fordi det ikke er regn i landet; bøndene er forferdet og dekker sine hoder i skam.
This was said to Israel at a particular time, so it is wise to read it together with the surrounding text. Do read the surrounding verses too, because the context often says more than a single verse.
Compare
- BSB
- “Judah mourns and her gates languish. Her people wail for the land, and a cry goes up from Jerusalem.
- KJV
- Judah mourneth, and the gates thereof languish; they are black unto the ground; and the cry of Jerusalem is gone up.
- WEB
- “Judah mourns, and its gates languish. They sit in black on the ground. The cry of Jerusalem goes up.
- ASV
- Judah mourneth, and the gates thereof languish, they sit in black upon the ground; and the cry of Jerusalem is gone up.
- DARBY
- Judah mourneth, and the gates thereof languish, they are black unto the ground; and the cry of Jerusalem goeth up.
- BLB
- “Judah mourns, and her gates languish; they mourn for the land, and the cry of Jerusalem has gone up.
- ÅB
- Juda sørger, og dets byer vansmekter; de sitter i sørgeklær på jorden, og Jerusalems klageskrik stiger opp.
- OTB
- “Juda sørger, og hennes porter vansmekter; hennes folk sitter på bakken i sørgeklær, og et rop stiger opp fra Jerusalem.
- B1930
- Juda sørger, og dets byer vansmekter; de sitter i sørgeklær på jorden, og Jerusalems klageskrik stiger op.
Study notes (Tyndale)
Original text and word study
Cross references
Jesaja 3,26
Og hennes porter skal sørge og klage, og hun skal sitte øde på bakken.
Read in contextJeremia 8,21
For mitt folks datters brudd er jeg knust; jeg sørger, og skrekk griper meg.
Read in context1. Samuelsbok 5,12
De som overlevde, ble plaget med svulster, og byens rop steg opp til himmelen.
Read in contextKlagesangene 4,8–9
Nå er de mørkere enn sot; de blir ikke gjenkjent i gatene. Huden deres har skrumpet på bena; den er blitt tørr som tre.
Read in contextSakarja 7,13
“‘Når jeg kalte, lyttet de ikke; derfor, når de kalte, svarte jeg ikke,’ sier Herren, Den Allmektige.
Read in contextJeremia 11,11
Derfor er dette hva Herren sier: ‘Jeg bringer ulykke over dem som de ikke vil kunne unnslippe. Selv om de roper til meg, vil jeg ikke lytte til dem.
Read in contextKlagesangene 5,10
Vår hud er så varm som en ovn, feberaktig av hungersnødens herjinger.
Read in contextJob 34,28
De fikk de fattiges rop til å komme foran Ham,
Read in context
slik at Han hørte de lidendes rop.