2. Samuelsbok 2,27

²⁵ Og Benjamins sønner samlet seg bak Abner og ble en gruppe, og de sto på toppen av en høyde.

²⁶ Da ropte Abner til Joab og sa, "Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at det vil bli bittert til slutt? Hvor lenge vil du avstå fra å fortelle folket å slutte å forfølge sine slektninger?"

Joab sa, "Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folket bare ha trukket seg tilbake om morgenen, hver fra å forfølge sin bror."

²⁸ Så blåste Joab i trompeten, og alle folket stanset og forfulgte ikke lenger Israel, og de fortsatte ikke å kjempe.

²⁹ Så reiste Abner og hans menn gjennom Araba hele natten, krysset Jordan, gikk hele morgenen, og kom til Mahanaim.

Here the Bible tells a story about someone else. Ask yourself what it can say to us today. Do read the surrounding verses too, because the context often says more than a single verse.

Compare

BSB: “As surely as God lives,” Joab replied, “if you had not spoken up, the troops would have continued pursuing their brothers until morning.”
KJV: And Joab said, As God liveth, unless thou hadst spoken, surely then in the morning the people had gone up every one from following his brother.
WEB: Joab said, “As God lives, if you had not spoken, surely then in the morning the people would have gone away, and not each followed his brother.”
ASV: And Joab said, As God liveth, if thou hadst not spoken, surely then in the morning the people had gone away, nor followed every one his brother.
DARBY: And Joab said, [As] God liveth, unless thou hadst spoken, surely then in the morning the people had gone up every one from following his brother.
BLB: And Joab said, “God lives, for unless you had spoken, surely then by the morning all the people would have pulled back from after their brothers.”

ÅB: Joab svarte: Så sant Gud lever: Hadde du ingen ting sagt[^2], da skulle folket allerede fra morgenen av være blitt ført bort, så ingen hadde forfulgt sin bror.
OTB: Joab sa, "Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folket bare ha trukket seg tilbake om morgenen, hver fra å forfølge sin bror."
B1930: Joab svarte: Så sant Gud lever: Hadde du ingen ting sagt, da skulde folket allerede fra morgenen av være blitt ført bort, så ingen hadde forfulgt sin bror. / < 2SA 2, 14.>

Study notes (Tyndale)

Original text and word study

Cross references

Ordspråkene 17,14
Starten på en krangel er som å slippe ut vann; så forlat striden før den bryter ut.
Read in context
1. Samuelsbok 25,26
Nå da, min herre, så sant Herren lever og så sant du lever, siden Herren har holdt deg fra å utgyte blod, og fra å hevne deg med din egen hånd, måtte dine fiender og de som søker skade mot min herre være som Nabal.
Read in context
2. Samuelsbok 2,14
Da sa Abner til Joab, "La nå de unge mennene reise seg og konkurrere foran oss." Og Joab sa, "La dem reise seg."
Read in context
Ordspråkene 25,8
Gå ikke hastig til retten, for hva vil du gjøre til slutt hvis din nabo setter deg i skam?
Read in context
Ordspråkene 15,1
Et mildt svar avverger vrede, men et hardt ord vekker harme.
Read in context
Jesaja 47,7
Du sa, ‘Jeg vil være dronning for alltid,’ men du vurderte ikke disse tingene eller reflekterte over deres utfall.
Read in context
Lukas 14,31–32
Eller anta at en konge er i ferd med å gå til krig mot en annen konge. Vil han ikke først sette seg ned og vurdere om han er i stand til med ti tusen menn å møte den som kommer mot ham med tjue tusen?
Read in context
Job 27,2
"Så sant Gud lever, han som har nektet meg rett,
Og Den Allmektige, som har fylt min sjel med bitterhet,
Read in context