Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

Salmene 103,16

Døden og å miste noen

14 For Han forstår vår natur;
Han husker at vi er støv.

15 Når det gjelder mennesket, er hans dager som gress;
Som en markblomst blomstrer han.

Når vinden har blåst over den, er den borte,
Og dens sted husker den ikke lenger.

17 Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet
Over dem som frykter Ham,
Og Hans rettferdighet til barnas barn,

18 Til dem som holder Hans pakt
Og husker Hans bud for å følge dem.

Les hele kapitlet

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
OTB
Når vinden har blåst over den, er den borte,
Og dens sted husker den ikke lenger.
B1930
Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
BSB
when the wind passes over, it vanishes, and its place remembers it no more.
KJV
For the wind passeth over it, and it is gone; and the place thereof shall know it no more.
WEB
For the wind passes over it, and it is gone. Its place remembers it no more.
ASV
For the wind passeth over it, and it is gone; And the place thereof shall know it no more.
DARBY
For the wind passeth over it, and it is gone, and the place thereof knoweth it no more.
BLB
For the wind passes over it, and it is no more; and its place does not recognize it anymore.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser