Job 26,9

7 Han strekker ut de nordlige himler over tomrommet
og henger jorden på intet.

8 Han binder opp vannene i sine skyer,
likevel brister ikke skyene under deres vekt.

Han skjuler fullmånens ansikt,
sprer sin sky over den.

10 Han har trukket en sirkel på vannets overflate,
markerer grensen mellom lys og mørke.

11 Himmelens søyler skjelver,
forbløffet over Hans irettesettelse.

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
OTB
Han skjuler fullmånens ansikt,
sprer sin sky over den.
B1930
Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
BSB
He covers the face of the full moon, spreading over it His cloud.
KJV
He holdeth back the face of his throne, and spreadeth his cloud upon it.
WEB
He encloses the face of his throne, and spreads his cloud on it.
ASV
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
DARBY
He covereth the face of his throne, he spreadeth his cloud upon it.
BLB
He covers the face of the throne, [and] spreads over it His cloud.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser