Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

Job 2,12

SorgVennskap

10 Han svarte: «Du taler som en av de tåpelige kvinnene. Skal vi ta imot det gode fra Gud, og ikke motgang?» I alt dette syndet ikke Job med sine lepper.

11 Da Jobs tre venner, Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama, hørte om alle de vanskelighetene som hadde kommet over ham, dro de fra sine hjem og ble enige om å møtes for å vise ham medfølelse og trøste ham.

Da de så ham på avstand, kunne de knapt kjenne ham igjen; de hevet sine stemmer og gråt høyt, rev sine kapper og strødde støv på hodene sine mot himmelen.

13 Så satt de på bakken med ham i syv dager og syv netter. Ingen talte et ord til ham, for de så hvor stor hans lidelse var.

Les hele kapitlet

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Men da de så opp et stykke ifra, kjente de ham ikke, og de brast i gråt og sønderrev sine kapper og kastet støv opp imot himmelen, ned over sine hoder.
OTB
Da de så ham på avstand, kunne de knapt kjenne ham igjen; de hevet sine stemmer og gråt høyt, rev sine kapper og strødde støv på hodene sine mot himmelen.
B1930
Men da de så op et stykke ifra, kjente de ham ikke, og de brast i gråt og sønderrev sine kapper og kastet støv op imot himmelen, ned over sine hoder.
BSB
When they lifted up their eyes from afar, they could barely recognize Job. They began to weep aloud, and each man tore his robe and threw dust in the air over his head.
KJV
And when they lifted up their eyes afar off, and knew him not, they lifted up their voice, and wept; and they rent every one his mantle, and sprinkled dust upon their heads toward heaven.
WEB
When they lifted up their eyes from a distance, and didn’t recognize him, they raised their voices, and wept; and they each tore his robe, and sprinkled dust on their heads toward the sky.
ASV
And when they lifted up their eyes afar off, and knew him not, they lifted up their voice, and wept; and they rent every one his robe, and sprinkled dust upon their heads toward heaven.
DARBY
And when they lifted up their eyes afar off, and knew him not, they lifted up their voice and wept. And they rent every one his mantle, and sprinkled dust upon their heads toward the heavens.
BLB
And they lifted their eyes from afar, and they did not recognize him. And they lifted their voices and wept, and each man tore his robe, and they scattered dust upon their heads toward the heavens.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

  • Klagesangene 2,10

    De eldste av Datter Sion sitter på bakken i stillhet; de har strødd støv på hodene sine og kledd seg i sekkestrie. Jerusalems unge kvinner har bøyd hodene sine til jorden.

    Les i sammenheng

  • Esekiel 27,30

    De vil heve sine stemmer
    og rope bittert over deg;
    de vil kaste støv på sine hoder
    og rulle seg i aske.

    Les i sammenheng

  • Josva 7,6

    Josva rev i stykker klærne sine og falt med ansiktet mot jorden foran Herrens ark til kvelden, sammen med Israels eldste, som også strødde støv på hodene sine.

    Les i sammenheng

  • Nehemja 9,1

    På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet israelittene seg, fastende, i sekkestrie og med støv på hodene.

    Les i sammenheng

  • Job 1,20

    Da reiste Job seg, rev i stykker kappen sin og barberte hodet. Så falt han til jorden og tilba.

    Les i sammenheng

  • Dommerne 2,4

    Da Herrens engel talte disse ordene til alle israelittene, hevet folket sine stemmer og gråt høyt,

    Les i sammenheng

  • 1. Samuelsbok 30,4

    Da hevet David og folket som var med ham sine stemmer og gråt til de ikke hadde mer styrke igjen til å gråte.

    Les i sammenheng

  • Ester 4,1

    Da Mordekai fikk vite alt som var gjort, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen, klagende høyt og bittert.

    Les i sammenheng