Jesaja 15

¹ En erklæring angående Moab: Sannelig, i en natt er Ar i Moab ødelagt og lagt øde; Sannelig, i en natt er Kir i Moab ødelagt og lagt øde. ² Folket går opp til tempelet og til Dibon, til de høye stedene for å sørge. Moab klager over Nebo og Medeba; Hvert hode er skallet og hvert skjegg er barbert. ³ På gatene kler de seg i sekkestrie; På hustakene og i de offentlige torgene, alle jamrer, overveldet av tårer. ⁴ Hesjbon og Elealeh roper også, Deres stemmer når helt til Jahas; Slik roper Moabs krigere; Deres ånder skjelver i dem. ⁵ Mitt hjerte roper for Moab; Dets flyktninger når så langt som til Soar og Eglat-Sjelisjia. De går oppover skråningen til Luhit gråtende; Ja, på veien til Horonajim hever de rop av nød over deres fall. ⁶ Vannet i Nimrim er øde. Sannelig, gresset er visnet, den nye veksten har gått til grunne, Ingen grøntområder gjenstår. ⁷ Slik bærer de bort rikdommen de har samlet og lagret, Over poppelbekken. ⁸ For nødens rop har omsluttet Moabs land, Dets klage når så langt som til Eglaim, dets jamring til Beer-Elim. ⁹ For vannene i Dimon er fylt med blod; Jeg vil sannelig bringe ytterligere ulykker over Dimon, En løve over Moabs flyktninger og de som blir igjen i landet.