Hosea 11

¹ Da Israel var ung, elsket jeg ham,
og fra Egypt kalte jeg min sønn. ² Jo mer de ble kalt,
desto mer gikk de bort fra dem;
de fortsatte å ofre til Baalene
og brente røkelse for avgudene. ³ Men det var jeg som lærte Efraim å gå,
jeg tok dem i mine armer;
men de skjønte ikke at jeg helbredet dem. ⁴ Jeg ledet dem med menneskelige bånd,
med kjærlighetens bånd,
jeg lettet åket fra deres kjever;
og jeg bøyde meg ned og ga dem mat. ⁵ De skal ikke vende tilbake til Egypts land;
men Assyria skal være deres konge
fordi de nektet å vende tilbake til meg. ⁶ Og sverdet skal virvle mot deres byer,
og ødelegge deres orakelprester,
og fortære dem på grunn av deres råd. ⁷ Så mitt folk er bestemt på å vende seg bort fra meg.
Selv om de kaller på Den Høye,
er det ingen som virkelig opphøyer ham. ⁸ Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim?
Hvordan kan jeg overgi deg, Israel?
Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma?
Hvordan kan jeg gjøre deg som Seboim?
Mitt hjerte er rørt i meg,
min medfølelse er overstrømmende. ⁹ Jeg vil ikke slippe løs min voldsomme vrede;
jeg vil ikke ødelegge Efraim igjen.
For jeg er Gud og ikke et menneske,
jeg er Den Hellige blant dere,
og jeg vil ikke komme i raseri. ¹⁰ De skal følge Herren,
han skal brøle som en løve;
ja, han skal brøle,
og hans barn skal komme skjelvende fra vest. ¹¹ De skal komme skjelvende som fugler fra Egypt,
og som duer fra Assyrias land;
og jeg vil bosette dem i deres hjem, sier Herren. ¹² Efraim omgir meg med løgn,
og Israels hus med svik;
Juda er også trassig mot Gud,
selv om jeg forblir Den Hellige som er trofast.