Ester 7

¹ Kongen og Haman gikk for å drikke vin med dronning Ester. ² På den andre dagen, mens de drakk vin ved banketten, spurte kongen: “Dronning Ester, hva er din bønn? Den skal bli innvilget deg. Og hva er din anmodning? Selv opp til halve kongeriket, det skal bli oppfylt.” ³ Dronning Ester svarte, “Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og hvis det behager deg, gi meg mitt liv—dette er min bønn. Og spar mitt folk—dette er min anmodning. ⁴ For mitt folk og jeg er blitt solgt for å bli ødelagt, drept og utslettet. Hvis vi bare hadde blitt solgt som slaver, menn og kvinner, ville jeg ha forblitt stille, fordi slik nød ikke ville rettferdiggjøre å uroe kongen.” ⁵ Kong Ahasverus spurte dronning Ester, “Hvem er han, og hvor er han, som har våget å gjøre en slik ting?” ⁶ Ester sa, “En motstander og fiende! Denne onde Haman!” Da ble Haman skrekkslagen foran kongen og dronningen. ⁷ Kongen reiste seg i sinne fra vinen og gikk inn i palassthagen. Men Haman, som innså at kongen hadde bestemt seg for å skade ham, ble igjen for å be dronning Ester om sitt liv. ⁸ Da kongen kom tilbake fra palassthagen til stedet for banketten, falt Haman på sofaen der Ester var. Kongen utbrøt, “Vil han til og med overfalle dronningen mens jeg er i huset?” Idet ordene forlot kongens munn, dekket de Hamans ansikt. ⁹ Da sa Harbona, en av evnukkene som tjente kongen, “Se, en galge femti alen høy står ved Hamans hus. Han fikk den laget for Mordekai, som talte for å hjelpe kongen.” Kongen sa, “Heng ham på den!” ¹⁰ Så hengte de Haman på galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da stilnet kongens sinne.