2. Mosebok 20,19
17 "Du skal ikke begjære din nabos hus. Du skal ikke begjære din nabos kone, eller hans mannlige eller kvinnelige tjener, hans okse eller esel, eller noe som tilhører din nabo."
18 Da hele folket så tordenen og lynene, og hørte lyden av trompeten, og så fjellet i røyk, skalv de og sto på avstand.
Og de sa til Moses: "Tal til oss selv, så vil vi lytte; men la ikke Gud tale til oss, ellers vil vi dø."
20 Moses sa til folket: "Vær ikke redd; for Gud har kommet for å prøve dere, så frykten for ham skal være hos dere for å holde dere fra å synde."
21 Så ble folket stående på avstand, mens Moses nærmet seg det tykke mørket der Gud var.
Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.
Sammenlign
- ÅB
- Og de sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre; men la ikke Gud tale med oss, så vi ikke dør!
- OTB
- Og de sa til Moses: "Tal til oss selv, så vil vi lytte; men la ikke Gud tale til oss, ellers vil vi dø."
- B1930
- Og de sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre; men la ikke Gud tale med oss, forat vi ikke skal dø!
- BSB
- “Speak to us yourself and we will listen,” they said to Moses. “But do not let God speak to us, or we will die.”
- KJV
- And they said unto Moses, Speak thou with us, and we will hear: but let not God speak with us, lest we die.
- WEB
- They said to Moses, “Speak with us yourself, and we will listen; but don’t let God speak with us, lest we die.”
- ASV
- And they said unto Moses, Speak thou with us, and we will hear; but let not God speak with us, lest we die.
- DARBY
- and said to Moses, Speak thou with us, and we will hear; but let not God speak with us, lest we die.
- BLB
- And they said to Moses, “You speak with us, and we will listen; and let not God speak with us, lest we die.”
Studienotater (Tyndale)
Grunntekst og ordstudie
Kryssreferanser
5. Mosebok 18,16
Dette er i samsvar med det du ba Herren din Gud om ved Horeb på dagen for forsamlingen, da du sa: "La oss ikke høre Herrens vår Guds røst eller se denne store ilden mer, ellers vil vi dø."
Les i sammenhengApostlenes gjerninger 7,38
Han var med menigheten i ørkenen, med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre forfedre; og han mottok levende ord for å gi videre til oss.
Les i sammenheng5. Mosebok 5,23–27
Da dere hørte røsten fra midt i mørket, mens fjellet sto i brann, kom alle lederne for deres stammer og deres eldste til meg.
Les i sammenheng2. Mosebok 33,20
Men han sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.»
Les i sammenhengGalaterne 3,19
Hvorfor ble da loven gitt? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil ætten skulle komme som løftet gjaldt, og den ble gitt ved engler ved en mellommanns hånd.
Les i sammenheng5. Mosebok 5,5
mens jeg sto mellom Herren og dere på den tiden, for å forkynne Herrens ord til dere; for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Og Han sa:
Les i sammenheng1. Mosebok 32,30
Så Jakob kalte stedet Peniel, og sa: “Det er fordi jeg så Gud ansikt til ansikt, og likevel ble mitt liv spart.”
Les i sammenhengHebreerne 12,19
til en basunlyd eller til en stemme som talte ord som de som hørte det ba om at det ikke skulle tales mer til dem,
Les i sammenheng