Jona

Han gjenopprettet Israels grense fra inngangen til Hamat til Araba-sjøen, i samsvar med Herrens ord, Israels Gud, som Han talte gjennom sin tjener Jona, sønn av Amittai, profeten, som var fra Gat-Hefer.

¹ Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:

² “Stå opp, gå til den store byen Ninive og rop ut mot den,
for deres ondskap har kommet opp foran meg.”

³ Men Jona satte seg fore å flykte til Tarsis bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Etter å ha betalt billetten, gikk han ombord for å seile med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.

⁴ Men Herren sendte en mektig vind over havet, og det ble en voldsom storm på havet, slik at skipet var i fare for å bryte sammen.

⁵ Sjømennene ble redde og ropte hver til sin egen gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. I mellomtiden hadde Jona gått ned i skipets akter, hvor han la seg ned og falt i dyp søvn.

Sjømennene sa til hverandre, “Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er ansvarlig for denne ulykken.” De kastet lodd, og loddet falt på Jona.

¹⁵ Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

¹⁶ Da ble mennene fylt med en dyp ærefrykt for Herren, og de ofret et offer til Ham og avla løfter.

¹⁷ Herren utpekte en stor fisk til å sluke Jona, og Jona var i fiskens buk i tre dager og tre netter.

¹ Jona ba til Herren sin Gud fra fiskens buk,

² og sa:
"I min nød ropte jeg til Herren,
og Han svarte meg. Fra dypet av Sheol
ropte jeg om hjelp,
og Du hørte min stemme.

Så talte Herren til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.

¹ Herrens ord kom til Jona en gang til,

² “Stå opp, gå til den store byen Ninive og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.”

³ Jona sto opp og gikk til Ninive i samsvar med Herrens ord. Nå var Ninive en overmåte stor by, tre dagsreiser lang.

⁴ Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte: “Om førti dager skal Ninive bli omstyrtet.”

Men Jona syntes dette var meget ille, og han ble sint.

⁵ Jona gikk ut og satte seg på et sted øst for byen. Der laget han seg en hytte, satte seg i skyggen av den og ventet for å se hva som ville skje med byen.

⁶ Da sørget Herren Gud for en plante, og den vokste opp over Jona for å gi skygge for hodet hans og lindre hans ubehag, og Jona gledet seg stort over planten.

⁷ Men ved daggry neste dag sørget Gud for en orm som angrep planten så den visnet.

⁸ Da solen steg, sørget Gud for en brennende østlig vind, og solen slo ned på Jonas hode så han ble matt. Han ønsket å dø og sa: «Jeg vil heller dø enn leve.»

⁹ Men Gud sa til Jona: «Er det rett av deg å være sint på grunn av planten?» «Det er det,» svarte han. «Jeg er så sint at jeg kunne dø.»

²⁹ Da folkemengdene økte, begynte Han å si: "Dette er en ond generasjon. Den søker et tegn, men intet tegn skal bli gitt den bortsett fra Jonas' tegn.

³⁰ For slik som Jonas var et tegn for Ninevitterne, slik skal også Menneskesønnen være for denne generasjonen.

³¹ Dronningen av Sør skal stå opp ved dommen med menneskene i denne generasjonen og fordømme dem, for hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom; og se, noe større enn Salomo er her.

³² Folkene i Nineve skal stå ved dommen med denne generasjonen og fordømme den, fordi de omvendte seg ved Jonas' forkynnelse; og se, noe større enn Jonas er her.