Jojakin

¹⁶ Jojakims sønner var:
Jekonja hans sønn,
Sidkia hans sønn.

¹⁷ Jekonja, som ble tatt til fange, hadde sønner:
Sjealtiel hans sønn,

¹⁸ sammen med Malkiram, Pedaja, Sjenassar, Jekamja, Hosjama og Nedabja.

⁸ Nå, resten av Jojakims gjerninger og de avskyelige handlingene han gjorde, og det som ble funnet mot ham, se, de er skrevet i boken om Israels og Judas konger. Og hans sønn Jojakin ble konge i hans sted.

⁹ Jojakin var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i tre måneder og ti dager i Jerusalem. Og han handlet ondt i Herrens øyne.

⁶ Så Jojakim hvilte med sine forfedre, og hans sønn Jojakin etterfulgte ham som konge.

⁷ Kongen av Egypt dro ikke ut av sitt land igjen, for kongen av Babylon hadde tatt alt som tilhørte kongen av Egypt fra Egypts bekk til elven Eufrat.

⁸ Jojakin var atten år gammel da han ble konge, og han regjerte i tre måneder i Jerusalem. Hans mor var Nehusjta, datter av Elnatan fra Jerusalem.

Da gikk Jojakin, kongen av Juda, ut til kongen av Babylon, han, hans mor, hans tjenere, hans høvdinger og hans embedsmenn. Så tok kongen av Babylon ham til fange i det åttende året av hans regjeringstid.

Så førte han Jojakin i eksil til Babylon; også kongens mor, kongens hustruer, hans embedsmenn og de ledende mennene i landet, førte han i eksil fra Jerusalem til Babylon.

Det skjedde i det trettisyvende året av eksilet til Jojakin, kongen av Juda, på den tjuesjuende dagen i den tolvte måneden, at Evil-Merodak, kongen av Babylon, i det året han ble konge, løslot Jojakin, kongen av Juda, fra fengselet.

⁵ Nå var det en jøde i borgen i Susa ved navn Mordekai, sønn av Jair, sønn av Simei, sønn av Kisj, en benjaminit,

⁶ som hadde blitt ført i eksil fra Jerusalem med fangene som hadde blitt deportert med Jojakin, kongen av Juda, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført i eksil.

² På den femte dagen i måneden, i det femte året av kong Jojakins eksil,

³ kom Herrens ord til presten Esekiel, sønn av Buzi, ved elven Kebar i kaldeernes land. Der var Herrens hånd over ham.

“Sannelig, så sant jeg lever,” erklærer Herren, “selv om Konja, sønn av Jojakim, konge av Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg likevel trekke deg av.

Er denne mannen Konja et foraktet, knust kar, et objekt ingen vil ha? Hvorfor vil han og hans etterkommere bli kastet ut, kastet inn i et land de ikke kjenner?