Hanna

Han hadde to koner. Den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.

Men til Hanna ga han en dobbel del, for han elsket henne, selv om Herren ikke hadde gitt henne barn.

⁸ Elkana, hennes mann, sa til henne: “Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor vil du ikke spise? Hvorfor er du så nedtrykt? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?”

⁹ Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Nå satt presten Eli på sin stol ved dørstolpen til Herrens tempel.

¹³ Hanna talte i sitt hjerte; hennes lepper beveget seg, men hennes stemme ble ikke hørt. Så Eli trodde hun var full.

¹⁴ Og Eli sa til henne: “Hvor lenge vil du forbli full? Legg bort vinen din!”

¹⁵ Men Hanna svarte: “Nei, min herre, jeg er en kvinne med en sorgfull ånd. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.

¹⁹ Tidlig neste morgen sto de opp og tilba for Herren, og så vendte de hjem til Rama. Elkana var intim med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.

²⁰ I sin tid ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, og sa: “Fordi jeg ba Herren om ham.”

²¹ Da Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre det årlige offeret til Herren og for å oppfylle sitt løfte,

²² dro ikke Hanna. Hun sa til sin mann: “Etter at gutten er avvent, vil jeg ta ham, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.”

Da ba Hanna og sa:
"Mitt hjerte fryder seg i Herren;
Mitt horn er løftet høyt av Herren.
Min munn roser seg over mine fiender,
For jeg gleder meg i Din frelse.

Og Herren besøkte Hanna, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. I mellomtiden vokste gutten Samuel opp i Herrens nærvær.