Jona 4,7

5 Jona gikk ut og satte seg på et sted øst for byen. Der laget han seg en hytte, satte seg i skyggen av den og ventet for å se hva som ville skje med byen.

6 Da sørget Herren Gud for en plante, og den vokste opp over Jona for å gi skygge for hodet hans og lindre hans ubehag, og Jona gledet seg stort over planten.

Men ved daggry neste dag sørget Gud for en orm som angrep planten så den visnet.

8 Da solen steg, sørget Gud for en brennende østlig vind, og solen slo ned på Jonas hode så han ble matt. Han ønsket å dø og sa: «Jeg vil heller dø enn leve.»

9 Men Gud sa til Jona: «Er det rett av deg å være sint på grunn av planten?» «Det er det,» svarte han. «Jeg er så sint at jeg kunne dø.»

Here the Bible tells a story about someone else. Ask yourself what it can say to us today. Do read the surrounding verses too, because the context often says more than a single verse.

Compare

BSB
When dawn came the next day, God appointed a worm that attacked the plant so that it withered.
KJV
But God prepared a worm when the morning rose the next day, and it smote the gourd that it withered.
WEB
But God prepared a worm at dawn the next day, and it chewed on the vine so that it withered.
ASV
But God prepared a worm when the morning rose the next day, and it smote the gourd, that it withered.
DARBY
But God prepared a worm when the morning rose the next day, and it smote the gourd, that it withered.
BLB
And God appointed a worm at the rising of the dawn on the next day, and it struck the qiqayon, and it withered.
ÅB
Men dagen etter, da morgenen brøt fram, lot Gud en orm komme, som stakk kikajontreet så det visnet.
OTB
Men ved daggry neste dag sørget Gud for en orm som angrep planten så den visnet.
B1930
Men dagen efter, da morgenen brøt frem, lot Gud en orm komme, som stakk kikajontreet så det visnet.

Study notes (Tyndale)

Original text and word study

Cross references

  • Joel 1,12

    Vinstokken har tørket opp
    og fikentreet visnet;
    granateplet, palmen og epletreet—
    alle trærne på marken—er tørket opp.
    Ja, menneskenes glede har visnet bort.

    Read in context
  • Salmene 90,5–6

    Du skyller dem bort som en flom, de sovner;
    Om morgenen er de som gress som fornyer seg.

    Read in context
  • Jesaja 40,6–8

    En røst sier, "Rop ut." Og jeg sa, "Hva skal jeg rope?" Alt kjød er som gress, og all dets skjønnhet er som markens blomster.

    Read in context
  • Job 1,21

    Han erklærte,
    "Naken kom jeg fra min mors liv,
    og naken skal jeg vende tilbake dit.
    Herren gav, og Herren har tatt bort;
    velsignet være Herrens navn."

    Read in context
  • Salmene 102,10

    På grunn av din harme og din vrede;
    For du har plukket meg opp og kastet meg bort.

    Read in context
  • Salmene 30,6–7

    Nå, for meg, sa jeg i min velstand,
    “Jeg skal aldri bli rystet.”

    Read in context