Salmene 42

For sangmesteren. En læresalme av Korahs barn.

¹ Som hjorten skriker etter bekker med vann,
Slik lengter min sjel etter deg, Gud. ² Min sjel tørster etter den levende Gud;
Når skal jeg komme og tre fram for Guds åsyn? ³ Mine tårer har vært min føde dag og natt,
Mens de stadig sier til meg: «Hvor er din Gud?» ⁴ Jeg minnes dette og utøser min sjel i meg.
For jeg pleide å gå med folkemengden og lede dem til Guds hus,
Med jubelrop og takksigelse, en skare som feirer høytid. ⁵ Hvorfor er du nedtrykt, min sjel?
Og hvorfor er du urolig i meg?
Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham
For hans frelsende nærvær, min Gud. ⁶ Min sjel er nedtrykt i meg;
Derfor minnes jeg deg fra Jordans land
Og Hermons høyder, fra Mizar-fjellet. ⁷ Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall;
Alle dine brenninger og bølger har gått over meg. ⁸ Herren vil sende sin miskunn om dagen;
Og hans sang vil være med meg om natten,
En bønn til min livs Gud. ⁹ Jeg vil si til Gud, min klippe: «Hvorfor har du glemt meg?
Hvorfor må jeg gå omkring i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?» ¹⁰ Som om de knuser mine ben, håner mine motstandere meg,
Mens de stadig sier til meg: «Hvor er din Gud?» ¹¹ Hvorfor er du nedtrykt, min sjel?
Og hvorfor er du urolig i meg?
Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham
For hans frelsende nærvær, min Gud.