Salmene 137

¹ Ved Babylons elver,
Der satt vi og gråt,
Da vi mintes Sion. ² På piletrærne der
Hengte vi opp våre harper. ³ For der ba våre fangevoktere oss om sanger,
Og våre plagerne om glede, og sa:
“Syng for oss en av Sions sanger!” ⁴ Hvordan kan vi synge Herrens sang
I et fremmed land? ⁵ Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem,
Må min høyre hånd miste sin dyktighet. ⁶ Må min tunge klistre seg til ganen
Hvis jeg ikke husker deg,
Hvis jeg ikke ærer Jerusalem
Over min største glede. ⁷ Husk, Herre, mot Edoms sønner
Jerusalems dag,
De som sa: “Riv det ned, riv det ned
Til grunnvollen!” ⁸ Babels datter, du ødelagte,
Velsignet er den som gjengjelder deg
Med den gjengjeldelsen du har gitt oss. ⁹ Velsignet er han som griper dine barn
og knuser dem mot klippen.