Job 16,6

⁴ Jeg kunne også tale som dere,
hvis dere var i mitt sted.
Jeg kunne holde veltalende taler mot dere
og riste på hodet mot dere.

⁵ Men jeg ville oppmuntre dere med min munn,
og trøsten fra mine lepper ville gi dere lindring.

"Hvis jeg taler, blir ikke min lidelse lettet,
og hvis jeg forblir stille, forlater den meg ikke.

⁷ Sannelig, nå har Gud slitt meg ut;
du har ødelagt hele min husstand.

⁸ Du har skrumpet meg inn,
og det har blitt et vitne;
min avmagring reiser seg
og vitner mot meg.

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB: Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hva lindring får jeg da?
OTB: "Hvis jeg taler, blir ikke min lidelse lettet,
og hvis jeg forblir stille, forlater den meg ikke.
B1930: Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?

BSB: Even if I speak, my pain is not relieved, and if I hold back, how will it go away?
KJV: Though I speak, my grief is not asswaged: and though I forbear, what am I eased?
WEB: “Though I speak, my grief is not subsided. Though I forbear, what am I eased?
ASV: Though I speak, my grief is not assuaged; And though I forbear, what am I eased?
DARBY: If I speak, my pain is not assuaged; and if I forbear, what am I eased?
BLB: If I speak, my sorrow is not relieved; and [if] I cease, how will it go from me?

Job 10,1
«I sorg avskyr jeg mitt liv;
derfor vil jeg uttrykke min klage fritt;
og jeg vil tale i min sjels bitterhet.
Les i sammenheng
Salmene 88,15–18
Jeg har vært plaget og nær døden fra min ungdom;
Jeg utholder dine redsler; jeg blir trett.
Les i sammenheng
Salmene 77,1–9
Min røst stiger opp til Gud, og jeg vil rope høyt;
Min røst stiger opp til Gud, og Han vil høre meg.
Les i sammenheng