Jesaja 62

¹ For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet stråler som morgenrøden, og hennes frelse som en brennende fakkel. ² Folkeslag skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet; du skal få et nytt navn som Herrens munn skal gi deg. ³ Du skal være en herlighetskrone i Herrens hånd, et kongelig diadem holdt av din Gud. ⁴ Du skal ikke mer kalles Forlatt, og ditt land skal ikke mer kalles Ødelagt. I stedet skal du kalles Min glede er i henne, og ditt land Ekte; for Herren har sin lyst i deg, og ditt land skal være gift. ⁵ Som en ung mann gifter seg med en ung kvinne, slik skal dine sønner gifte seg med deg; og som en brudgom gleder seg over sin brud, slik skal din Gud glede seg over deg. ⁶ Jeg har satt vektere på dine murer, Jerusalem; de skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som påkaller Herren, unn dere ingen ro, ⁷ og gi Ham ingen ro før Han grunnfester Jerusalem og gjør henne til en lovsang på jorden. ⁸ Herren har sverget ved sin høyre hånd og ved sin mektige arm: “Jeg vil aldri mer gi ditt korn som mat til dine fiender, og fremmede skal ikke drikke den nye vinen du har arbeidet for; ⁹ men de som høster det, skal spise det og prise Herren, og de som samler druene, skal nyte det i Min helligdoms forgårder.” ¹⁰ Gå gjennom portene! Forbered veien for folket. Bygg opp veien! Rydd bort steinene. Reis et banner for folkene. ¹¹ Se, Herren har forkynt til jordens ender: “Si til Sions datter: ‘Se, din Frelser kommer; se, Hans lønn er med Ham, og Hans gjengjeldelse følger Ham.’” ¹² De skal kalles det hellige folk, Herrens forløste; og du skal kalles Ettertraktet, en by som ikke lenger er forlatt.