Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

Jeremia 14,2

Jerusalem
Sorg

1 Dette er Herrens ord som kom til Jeremia angående tørken:

“Juda sørger, og hennes porter vansmekter; hennes folk sitter på bakken i sørgeklær, og et rop stiger opp fra Jerusalem.

3 De fornemme sender sine tjenere etter vann; de går til brønnene, men finner ikke vann. De kommer tilbake med sine kar tomme, til skamme og ydmyket, de dekker sine hoder.

4 Jorden er sprukket fordi det ikke er regn i landet; bøndene er forferdet og dekker sine hoder i skam.

Les hele kapitlet

Dette ble sagt til Israel i en bestemt tid, så det er lurt å lese det sammen med teksten rundt. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Juda sørger, og dets byer vansmekter; de sitter i sørgeklær på jorden, og Jerusalems klageskrik stiger opp.
OTB
“Juda sørger, og hennes porter vansmekter; hennes folk sitter på bakken i sørgeklær, og et rop stiger opp fra Jerusalem.
B1930
Juda sørger, og dets byer vansmekter; de sitter i sørgeklær på jorden, og Jerusalems klageskrik stiger op.
BSB
“Judah mourns and her gates languish. Her people wail for the land, and a cry goes up from Jerusalem.
KJV
Judah mourneth, and the gates thereof languish; they are black unto the ground; and the cry of Jerusalem is gone up.
WEB
“Judah mourns, and its gates languish. They sit in black on the ground. The cry of Jerusalem goes up.
ASV
Judah mourneth, and the gates thereof languish, they sit in black upon the ground; and the cry of Jerusalem is gone up.
DARBY
Judah mourneth, and the gates thereof languish, they are black unto the ground; and the cry of Jerusalem goeth up.
BLB
“Judah mourns, and her gates languish; they mourn for the land, and the cry of Jerusalem has gone up.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser