Jeremia 12,4

Sorg Rettferdighet

² Du har plantet dem, og de har slått rot; de vokser og bærer frukt. Du er nær deres lepper, men langt fra deres hjerter.

³ Men du kjenner meg, Herre; du ser meg og gransker mitt hjertes holdning mot deg. Dra dem bort som sauer til slakt, og sett dem til side for slaktedagen!

Hvor lenge skal landet sørge og gresset på hvert jorde visne? På grunn av ondskapen til dem som bor i det, har dyrene og fuglene omkommet. For folket sier: “Han vil ikke se vår endelige ende.”

⁵ “Hvis du har løpt med menn til fots og de har slitt deg ut, hvordan kan du konkurrere med hester? Hvis du snubler i et fredelig land, hvordan vil du klare deg i krattet ved Jordan?

⁶ Selv dine brødre og din fars hus, selv de har forrådt deg; de har ropt høyt mot deg. Stol ikke på dem, selv om de taler vennlig til deg.”

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB: Hvor lenge skal landet visne og all markens urter tørke bort? For dets innbyggeres ondskap er dyr og fugler revet bort; for de sier: Han[^1] ser ikke hvordan det vil gå oss til sist.
OTB: Hvor lenge skal landet sørge og gresset på hvert jorde visne? På grunn av ondskapen til dem som bor i det, har dyrene og fuglene omkommet. For folket sier: “Han vil ikke se vår endelige ende.”
B1930: Hvor lenge skal landet visne og all markens urter tørke bort? For dets innbyggeres ondskap er dyr og fugler revet bort; for de sier: Han ser ikke hvorledes det vil gå oss til sist. / < profeten.>

BSB: How long will the land mourn and the grass of every field be withered? Because of the evil of its residents, the animals and birds have been swept away, for the people have said, “He cannot see what our end will be.”
KJV: How long shall the land mourn, and the herbs of every field wither, for the wickedness of them that dwell therein? the beasts are consumed, and the birds; because they said, He shall not see our last end.
WEB: How long will the land mourn, and the herbs of the whole country wither? Because of the wickedness of those who dwell therein, the animals and birds are consumed; because they said, “He won’t see our latter end.”
ASV: How long shall the land mourn, and the herbs of the whole country wither? for the wickedness of them that dwell therein, the beasts are consumed, and the birds; because they said, He shall not see our latter end.
DARBY: How long shall the land mourn, and the herbs of all the fields wither? Because of the wickedness of them that dwell therein, the beasts and the birds perish; for they say, He will not see our end.
BLB: How long will the land mourn and the grass of every field wither? For the evil of those dwelling in it, the beasts and fowl have been swept away—because they said, “He will not see our final end!

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

Jeremia 9,10
Jeg vil ta opp en gråt og klage for fjellene og en klagesang for ørkenens beitemarker, fordi de er øde og ufarne, og lyden av buskap høres ikke. Himmelens fugler og dyrene har flyktet; de er borte.
Les i sammenheng
Salmene 107,34
Et fruktbart land til en øde ødemark,
På grunn av ondskapen til dem som bor der.
Les i sammenheng
Jeremia 4,25
Jeg så, og det var ingen mennesker; hver fugl på himmelen hadde fløyet bort.
Les i sammenheng
Hosea 4,3
På grunn av dette sørger landet, og alle som bor i det, visner bort; markens dyr, himmelens fugler og til og med havets fisk blir tatt bort.
Les i sammenheng
Jeremia 23,10
Landet er fullt av horkarer; på grunn av forbannelsen sørger landet, og beitemarkene i ørkenen er tørket opp. Deres ferd er ond, og deres styrke er ikke rett.
Les i sammenheng
Jeremia 7,20
Derfor sier den suverene Herren: "Se, Min vrede og Min harme vil bli utøst over dette stedet, over mennesker og dyr, over trærne på marken og frukten på jorden; og det vil brenne og ikke slukkes."
Les i sammenheng
Jeremia 5,31
Profetene profeterer falskt, og prestene hersker etter sin egen myndighet; og Mitt folk elsker det slik. Men hva vil dere gjøre når enden kommer?
Les i sammenheng
Romerne 8,22
Vi forstår at hele skapningen har sukket i fødselsveer frem til dette øyeblikk.
Les i sammenheng