Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

Forkynneren 1,6

Skapelsen

4 Slekter kommer og slekter går, men jorden forblir den samme gjennom tidene.

5 Solen går opp og solen går ned, og skynder seg tilbake til stedet hvor den går opp igjen.

Vinden blåser mot sør og snur mot nord; rundt og rundt går den, og vender tilbake på sin bane.

7 Alle elver renner ut i havet, men havet blir aldri fullt. Til stedet hvor elvene kommer fra, der vender de tilbake igjen.

8 Alle ting er slitende, mer enn man kan uttrykke. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.

Les hele kapitlet

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Vinden går mot syd og vender seg mot nord; den vender og vender seg om under sin gang og begynner så kretsløpet sitt igjen.
OTB
Vinden blåser mot sør og snur mot nord; rundt og rundt går den, og vender tilbake på sin bane.
B1930
Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.
BSB
The wind blows southward, then turns northward; round and round it swirls, ever returning on its course.
KJV
The wind goeth toward the south, and turneth about unto the north; it whirleth about continually, and the wind returneth again according to his circuits.
WEB
The wind goes toward the south, and turns around to the north. It turns around continually as it goes, and the wind returns again to its courses.
ASV
The wind goeth toward the south, and turneth about unto the north; it turneth about continually in its course, and the wind returneth again to its circuits.
DARBY
The wind goeth towards the south, and turneth about towards the north: it turneth about continually, and the wind returneth again to its circuits.
BLB
Going toward the south, and turning about to the north—turning about, turning about—the wind is going about, and on its round the wind is returning.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser