Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

1. Tessalonikerbrev 3,1

Athen
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Athen,

2 og vi sendte Timoteus, vår bror og medarbeider i å spre Kristi evangelium, for å støtte og oppmuntre dere i deres tro,

3 slik at ingen skulle bli urolige av disse trengslene; for dere vet selv at vi var ment for dette.

Les hele kapitlet

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det best å bli alene tilbake i Aten,
OTB
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Athen,
B1930
Derfor, da vi ikke lenger kunde holde det ut, fant vi det best å bli alene tilbake i Aten,
BSB
So when we could bear it no longer, we were willing to be left on our own in Athens.
KJV
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left at Athens alone;
WEB
Therefore when we couldn’t stand it any longer, we thought it good to be left behind at Athens alone,
ASV
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left behind at Athens alone;
DARBY
Wherefore, being no longer able to refrain ourselves, we thought good to be left alone in Athens,
BLB
Therefore, bearing [it] no longer, we thought it good to be left in Athens alone,

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

  • Apostlenes gjerninger 17,15

    De som fulgte Paulus, førte ham helt til Athen, og etter å ha mottatt instruksjoner om at Silas og Timoteus skulle komme til ham så snart som mulig, dro de av sted.

    Les i sammenheng

  • 1. Tessalonikerbrev 3,5

    Av denne grunn, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg også for å finne ut om deres tro, av frykt for at fristeren kunne ha fristet dere, og vårt arbeid ville være forgjeves.

    Les i sammenheng

  • 1. Tessalonikerbrev 2,17

    Men vi, brødre og søstre, etter å ha blitt skilt fra dere en kort stund—i person, ikke i ånd—var desto mer ivrige med stort ønske om å se deres ansikt.

    Les i sammenheng

  • Jeremia 20,9

    Men hvis jeg sier: "Jeg vil ikke nevne ham eller tale mer i hans navn," er hans ord som en brennende ild i mitt hjerte, innestengt i mine ben. Jeg er trett av å holde det inne; ja, jeg kan ikke.

    Les i sammenheng

  • 2. Korinterbrev 2,13

    Fant jeg ingen ro for min ånd, da jeg ikke fant Titus, min bror; så jeg tok avskjed med dem og dro videre til Makedonia.

    Les i sammenheng

  • Jeremia 44,22

    Herren kunne ikke lenger tåle deres onde handlinger og de avskyelige tingene dere gjorde, så deres land ble en forbannelse og en øde ørken uten innbyggere, som det er i dag.

    Les i sammenheng