Tobia

Da Sanballat horonitten og Tobia ammonittenes embetsmann hørte om dette, ble de meget misfornøyde over at noen hadde kommet for å søke israelittenes velferd.

Men da Sanballat horonitten, Tobia ammonittenes embetsmann, og Geshem araberen hørte om det, hånte og latterliggjorde de oss. “Hva er det dere gjør?” spurte de. “Gjør dere opprør mot kongen?”

Tobija ammonitten, som var ved siden av ham, sa: "Det de bygger—selv om en rev skulle klatre opp på det, ville det bryte ned steinmuren deres!"

Da Sanballat, Tobija, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at reparasjonene av Jerusalems murer hadde gått fremover og at bruddene ble lukket, ble de meget sinte.

¹ Da det ble rapportert til Sanballat, Tobia, Geshem araberen, og resten av våre motstandere at jeg hadde gjenoppbygd muren og at det ikke var noen åpning igjen i den—selv om jeg på den tiden ennå ikke hadde satt dørene i portene—

² sendte Sanballat og Geshem meg en melding: “Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten.” Men de planla å skade meg.

¹² Da innså jeg at Gud ikke hadde sendt ham, men han hadde uttalt sin profeti mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.

¹³ Han ble leid for å skremme meg slik at jeg ville handle i frykt og synde, og de kunne ha grunnlag for en ond rapport for å vanære meg.

¹⁴ Husk, min Gud, Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og resten av profetene som prøvde å skremme meg.

¹⁷ I de dagene sendte Judas adelige mange brev til Tobia, og brev fra Tobia kom til dem.

¹⁸ For mange i Juda var bundet ved ed til ham, siden han var svigersønn til Sekanja, sønn av Arah, og hans sønn Johanan hadde giftet seg med datteren til Mesjullam, sønn av Berekja.

¹⁹ Dessuten talte de om hans gode gjerninger i mitt nærvær, og rapporterte mine ord til ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.

⁴ Før dette hadde presten Eljasjib, som var satt over lagerrommene i vår Guds hus, et nært forhold til Tobia,

⁵ og han hadde forberedt et stort rom for ham, som tidligere hadde blitt brukt til å lagre grødeofrene, røkelsen, tempelartiklene og tiendene av korn, ny vin og olivenolje foreskrevet for levittene, sangerne og portvaktene, samt bidragene til prestene.

⁶ Men under alt dette var jeg ikke i Jerusalem, for i det trettitoende året av Artaxerxes, kongen av Babylon, hadde jeg vendt tilbake til kongen. Senere ba jeg om permisjon fra kongen

⁷ og vendte tilbake til Jerusalem. Der fikk jeg vite om den onde gjerningen Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et rom i forgårdene til Guds hus.

⁸ Jeg ble meget misfornøyd og kastet alle Tobias' husholdningsgjenstander ut av rommet.