Lukas 15,20

¹⁸ Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.

¹⁹ Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; behandle meg som en av dine leide tjenere.’

Så reiste han seg og dro til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk; han løp til sønnen, omfavnet ham og kysset ham.

²¹ Sønnen sa til ham: ‘Far, jeg har gjort galt mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.’

²² Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere, ta fram den beste kappen og kle den på ham; sett en ring på fingeren hans og sandaler på føttene hans.

Here the Bible tells a story about someone else. Ask yourself what it can say to us today. Do read the surrounding verses too, because the context often says more than a single verse.

Compare

BSB: So he got up and went to his father. But while he was still in the distance, his father saw him and was filled with compassion. He ran to his son, embraced him, and kissed him.
KJV: And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way off, his father saw him, and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
WEB: “He arose and came to his father. But while he was still far off, his father saw him and was moved with compassion, and ran, fell on his neck, and kissed him.
ASV: And he arose, and came to his father. But while he was yet afar off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
DARBY: And he rose up and went to his own father. But while he was yet a long way off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell upon his neck, and covered him with kisses.
BLB: And having risen up, he went to his father. But [on] his still being distant, his father saw him and was moved with compassion, and having run, he fell upon his neck and kissed him.

ÅB: Og han sto opp og kom til sin far. Men da han enda var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.
OTB: Så reiste han seg og dro til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk; han løp til sønnen, omfavnet ham og kysset ham.
B1930: Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.

Study notes (Tyndale)

Original text and word study

Cross references

Salmene 103,10–13
Han har ikke behandlet oss etter våre synder,
Heller ikke gjengjeldt oss etter våre misgjerninger.
Read in context
Salmene 86,5
For du, Herre, er god og tilgivende,
Og rik på miskunn mot alle som kaller på deg.
Read in context
Salmene 86,15
Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud,
Sen til vrede og rik på miskunn og sannhet.
Read in context
Efeserne 2,13
Men nå, ved Kristus Jesus, er dere som en gang var langt borte, blitt brakt nær ved Hans blod som et offer.
Read in context
Jesaja 49,15
“Kan en mor glemme sitt diende barn og ikke ha medfølelse med barnet hun har født? Selv om hun skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg!
Read in context
1. Mosebok 46,29
gjorde Josef i stand vognen sin og dro til Gosen for å møte sin far Israel. Så snart han kom til syne for ham, omfavnet han ham og gråt lenge.
Read in context
5. Mosebok 30,2–4
og du og dine barn vender tilbake til Herren din Gud og adlyder Ham av hele ditt hjerte og av hele din sjel, i henhold til alt jeg befaler deg i dag,
Read in context
Job 33,27–28
De vil synge til andre og si,
‘Jeg har syndet og forvrengt det som var rett,
men jeg fikk ikke det jeg fortjente.
Read in context