Jona 1,5

³ Men Jona satte seg fore å flykte til Tarsis bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Etter å ha betalt billetten, gikk han ombord for å seile med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.

⁴ Men Herren sendte en mektig vind over havet, og det ble en voldsom storm på havet, slik at skipet var i fare for å bryte sammen.

Sjømennene ble redde og ropte hver til sin egen gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. I mellomtiden hadde Jona gått ned i skipets akter, hvor han la seg ned og falt i dyp søvn.

⁶ Kapteinen gikk til ham og sa, “Hvordan kan du sove? Stå opp, kall på din gud! Kanskje din gud vil legge merke til oss så vi ikke går under.”

⁷ Sjømennene sa til hverandre, “Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er ansvarlig for denne ulykken.” De kastet lodd, og loddet falt på Jona.

Here the Bible tells a story about someone else. Ask yourself what it can say to us today. Do read the surrounding verses too, because the context often says more than a single verse.

Compare

BSB: The sailors were afraid, and each cried out to his own god. And they threw the ship’s cargo into the sea to lighten the load. But Jonah had gone down to the lowest part of the vessel, where he lay down and fell into a deep sleep.
KJV: Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it of them. But Jonah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.
WEB: Then the mariners were afraid, and every man cried to his god. They threw the cargo that was in the ship into the sea to lighten the ship. But Jonah had gone down into the innermost parts of the ship and he was laying down, and was fast asleep.
ASV: Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god; and they cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it unto them. But Jonah was gone down into the innermost parts of the ship; and he lay, and was fast asleep.
DARBY: And the mariners were afraid, and cried every one unto his god; and they cast forth the wares that were in the ship into the sea, to be lightened of them. But Jonah had gone down into the lower part of the ship; and he lay, and was fast asleep.
BLB: And the sailors were afraid, and each man cried out to his god. And they threw the articles that [were] in the ship into the sea to lighten it from them. And Jonah had gone down into the recesses of the ship, and he had lain down and was deeply asleep.

ÅB: Da ble skipsfolkene redde og ropte hver til sin gud, og de kastet de ting som var i skipet, ut i havet for å lette skipet. Men Jonas var steget ned i skipets nederste rom og lå i fast søvn.
OTB: Sjømennene ble redde og ropte hver til sin egen gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. I mellomtiden hadde Jona gått ned i skipets akter, hvor han la seg ned og falt i dyp søvn.
B1930: Da blev skibsfolkene redde og ropte hver til sin gud, og de kastet de ting som var i skibet, ut i havet for å lette skibet. Men Jonas var steget ned i skibets nederste rum og lå i fast søvn.

Study notes (Tyndale)

Original text and word study

Cross references

Jeremia 2,28
Hvor er da de gudene du laget for deg selv? La dem reise seg hvis de kan redde deg i din trengselstid! For deg, Juda, har like mange guder som du har byer.
Read in context
Apostlenes gjerninger 27,18–19
Neste dag, mens vi ble voldsomt kastet rundt av stormen, begynte de å kaste lasten overbord.
Read in context
1. Kongebok 18,26
Så tok de oksen som ble gitt dem og forberedte den, og de påkalte navnet til Baal fra morgen til middag, og sa: "Å Baal, svar oss!" Men det var ingen stemme, og ingen svarte. Og de haltet omkring alteret som de hadde laget.
Read in context
Dommerne 16,19
Hun lullet ham til å sove på fanget sitt og kalte på en mann for å barbere av de syv lokkene av håret hans. Dermed begynte hun å underkue ham, og styrken hans forlot ham.
Read in context
Lukas 22,45–46
Da Han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant Han dem sovende, overveldet av sorg.
Read in context
Jesaja 45,20
Samle dere og kom; kom sammen, dere flyktninger fra nasjonene. Uvitende er de som bærer omkring treavguder og ber til guder som ikke kan frelse.
Read in context
Jona 1,6
Kapteinen gikk til ham og sa, “Hvordan kan du sove? Stå opp, kall på din gud! Kanskje din gud vil legge merke til oss så vi ikke går under.”
Read in context
Matteus 26,43
Igjen kom han tilbake og fant dem sovende, for øynene deres var tunge.
Read in context