Job 5,7

“Mennesker, født av kvinner,
Har korte liv og er fulle av trøbbel.

Til Adam sa Han: «Fordi du hørte på din kone og spiste av treet som Jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet for din skyld; med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.

Som man kommer naken fra sin mors liv, slik skal de dra bort som de kom. De vil ikke ta noe fra sitt strev som de kan bære i sine hender.

Ingen fristelse har overvunnet dere bortsett fra det som er vanlig for mennesker; og Gud er trofast, som ikke vil tillate at dere blir fristet utover deres evne, men med fristelsen vil også gi en utvei, så dere kan tåle det.

Du har satt våre misgjerninger foran deg,
Våre skjulte synder i ditt åsyns lys.

Hva får mennesker ut av alt sitt strev og sin bekymrede streben som de arbeider med under solen?

Alle ting er slitende, mer enn man kan uttrykke. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.