Job 2,12

Grief Friendship

¹⁰ Han svarte: «Du taler som en av de tåpelige kvinnene. Skal vi ta imot det gode fra Gud, og ikke motgang?» I alt dette syndet ikke Job med sine lepper.

¹¹ Da Jobs tre venner, Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama, hørte om alle de vanskelighetene som hadde kommet over ham, dro de fra sine hjem og ble enige om å møtes for å vise ham medfølelse og trøste ham.

Da de så ham på avstand, kunne de knapt kjenne ham igjen; de hevet sine stemmer og gråt høyt, rev sine kapper og strødde støv på hodene sine mot himmelen.

¹³ Så satt de på bakken med ham i syv dager og syv netter. Ingen talte et ord til ham, for de så hvor stor hans lidelse var.

Here the Bible tells a story about someone else. Ask yourself what it can say to us today. Do read the surrounding verses too, because the context often says more than a single verse.

Compare

BSB: When they lifted up their eyes from afar, they could barely recognize Job. They began to weep aloud, and each man tore his robe and threw dust in the air over his head.
KJV: And when they lifted up their eyes afar off, and knew him not, they lifted up their voice, and wept; and they rent every one his mantle, and sprinkled dust upon their heads toward heaven.
WEB: When they lifted up their eyes from a distance, and didn’t recognize him, they raised their voices, and wept; and they each tore his robe, and sprinkled dust on their heads toward the sky.
ASV: And when they lifted up their eyes afar off, and knew him not, they lifted up their voice, and wept; and they rent every one his robe, and sprinkled dust upon their heads toward heaven.
DARBY: And when they lifted up their eyes afar off, and knew him not, they lifted up their voice and wept. And they rent every one his mantle, and sprinkled dust upon their heads toward the heavens.
BLB: And they lifted their eyes from afar, and they did not recognize him. And they lifted their voices and wept, and each man tore his robe, and they scattered dust upon their heads toward the heavens.

ÅB: Men da de så opp et stykke ifra, kjente de ham ikke, og de brast i gråt og sønderrev sine kapper og kastet støv opp imot himmelen, ned over sine hoder.
OTB: Da de så ham på avstand, kunne de knapt kjenne ham igjen; de hevet sine stemmer og gråt høyt, rev sine kapper og strødde støv på hodene sine mot himmelen.
B1930: Men da de så op et stykke ifra, kjente de ham ikke, og de brast i gråt og sønderrev sine kapper og kastet støv op imot himmelen, ned over sine hoder.

Study notes (Tyndale)

Original text and word study

Cross references

Klagesangene 2,10
De eldste av Datter Sion sitter på bakken i stillhet; de har strødd støv på hodene sine og kledd seg i sekkestrie. Jerusalems unge kvinner har bøyd hodene sine til jorden.
Read in context
Esekiel 27,30
De vil heve sine stemmer
og rope bittert over deg;
de vil kaste støv på sine hoder
og rulle seg i aske.
Read in context
Josva 7,6
Josva rev i stykker klærne sine og falt med ansiktet mot jorden foran Herrens ark til kvelden, sammen med Israels eldste, som også strødde støv på hodene sine.
Read in context
Nehemja 9,1
På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet israelittene seg, fastende, i sekkestrie og med støv på hodene.
Read in context
Job 1,20
Da reiste Job seg, rev i stykker kappen sin og barberte hodet. Så falt han til jorden og tilba.
Read in context
Dommerne 2,4
Da Herrens engel talte disse ordene til alle israelittene, hevet folket sine stemmer og gråt høyt,
Read in context
1. Samuelsbok 30,4
Da hevet David og folket som var med ham sine stemmer og gråt til de ikke hadde mer styrke igjen til å gråte.
Read in context
Ester 4,1
Da Mordekai fikk vite alt som var gjort, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen, klagende høyt og bittert.
Read in context