Jeremia 2,25

23 "Hvordan kan du si, 'Jeg er ikke besmittet; jeg har ikke løpt etter Baalene'? Se din oppførsel i dalen; vurder hva du har gjort. Du er en rask kamelhoppe som løper hit og dit,

24 et vilt esel vant til ørkenen, som snuser vinden i sin trang— i sin brunst, hvem kan holde henne tilbake? Enhver hann som forfølger henne trenger ikke å trette seg; på hennes tid vil de finne henne.

Ikke løp til dine føtter er bare og din strupe er tørr. Men du sa, 'Det er håpløst! Jeg elsker fremmede guder, og jeg må gå etter dem.'

26 "Som en tyv blir vanæret når han blir tatt, slik blir Israels hus vanæret— de, deres konger, deres embetsmenn, deres prester og deres profeter.

27 De taler til tre, 'Du er min far,' og til stein, 'Du ga meg fødsel.' De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktene; likevel når de er i trøbbel, roper de, 'Kom og redd oss!'

This was said to Israel at a particular time, so it is wise to read it together with the surrounding text. Do read the surrounding verses too, because the context often says more than a single verse.

Compare

BSB
You should have kept your feet from going bare and your throat from being thirsty. But you said, ‘It is hopeless! For I love foreign gods, and I must go after them.’
KJV
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, There is no hope: no; for I have loved strangers, and after them will I go.
WEB
“Keep your feet from being bare, and your throat from thirst. But you said, ‘It is in vain. No, for I have loved strangers, and I will go after them.’
ASV
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
DARBY
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst. But thou saidst, There is no hope; no, for I love strangers, and after them will I go.
BLB
“Withhold your foot from [being] bare, and your throat from thirst: And you said, ‘[It is] hopeless! No, for I have loved strangers, and after them I shall go.’
ÅB
La ikke din fot bli bar og din strupe bli tørst! Men du sier: Forgjeves! Nei! Jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
OTB
Ikke løp til dine føtter er bare og din strupe er tørr. Men du sa, 'Det er håpløst! Jeg elsker fremmede guder, og jeg må gå etter dem.'
B1930
La ikke din fot bli bar og din strupe bli tørst! Men du sier: Forgjeves! Nei! Jeg elsker fremmede, og efter dem vil jeg gå.

Study notes (Tyndale)

Original text and word study

Cross references

  • 5. Mosebok 32,16

    De vakte hans sjalusi med fremmede guder; med avskyelige handlinger gjorde de ham vred.

    Read in context
  • Jeremia 18,12

    Men de vil si, ‘Det er håpløst! Vi vil følge våre egne planer, og hver av oss vil handle etter sitt onde hjertes stahet.’

    Read in context
  • Jeremia 3,13

    Bare erkjenn din skyld—at du har gjort opprør mot Herren din Gud, spredt dine gunster til fremmede guder under hvert frodig tre, og ikke har adlydt min røst,’ erklærer Herren.

    Read in context
  • Romerne 8,24

    For i dette håpet ble vi frelst. Men håp som er sett er ikke håp i det hele tatt. Hvem håper på det de allerede ser?

    Read in context
  • Klagesangene 4,4

    Den diende barns tunge henger fast ved ganen av tørst; barna ber om brød, men ingen gir dem det.

    Read in context
  • Jesaja 2,6

    For Du har forlatt Ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fylt med innflytelser fra øst og praktiserer spådomskunst som filisterne; de inngår allianser med utlendinger.

    Read in context
  • 5. Mosebok 29,19–20

    Når en slik person hører ordene i denne eden og velsigner seg selv, tenker: ‘Jeg vil være trygg, selv om jeg følger mitt eget sta hjerte,’ vil det bringe katastrofe over det velvannede landet så vel som det tørre.

    Read in context
  • Jeremia 14,10

    Dette er hva Herren sier om dette folket: “De elsker sterkt å vandre; de holder ikke sine føtter tilbake. Derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning og straffe dem for deres synder.”

    Read in context