Daniel 10,8

Exhaustion Fear

⁶ Hans kropp var som topas, hans ansikt skinte som lyn, hans øyne var som brennende fakler, hans armer og føtter glinset som polert bronse, og hans stemme var som lyden av en mengde.

⁷ Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; mennene med meg så det ikke, men en stor frykt falt over dem, og de flyktet for å gjemme seg.

Slik ble jeg alene tilbake, stirrende på dette store synet; min styrke forlot meg, min ansiktsfarge ble dødblek, og jeg var maktesløs.

⁹ Da hørte jeg lyden av hans ord, og mens jeg lyttet, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.

¹⁰ Plutselig rørte en hånd ved meg og fikk meg til å skjelve på hender og knær.

Here the Bible tells a story about someone else. Ask yourself what it can say to us today. Do read the surrounding verses too, because the context often says more than a single verse.

Compare

BSB: So I was left alone, gazing at this great vision. No strength remained in me; my face grew deathly pale, and I was powerless.
KJV: Therefore I was left alone, and saw this great vision, and there remained no strength in me: for my comeliness was turned in me into corruption, and I retained no strength.
WEB: So I was left alone and saw this great vision. No strength remained in me; for my face grew deathly pale, and I retained no strength.
ASV: So I was left alone, and saw this great vision, and there remained no strength in me; for my comeliness was turned in me into corruption, and I retained no strength.
DARBY: And I was left alone, and saw this great vision, and there remained no strength in me; and my comeliness was turned in me into corruption, and I retained no strength.
BLB: And I was left by myself, and I saw this great vision; and no power was left in me, for my complexion was turned in me to deathly pale, and I did not retain strength.

ÅB: Så ble jeg alene tilbake. Og da jeg så dette store syn, ble jeg rent maktesløs, og mitt ansikt mistet sin friske farge, så jeg så rent ille ut, og jeg hadde ingen kraft mere.
OTB: Slik ble jeg alene tilbake, stirrende på dette store synet; min styrke forlot meg, min ansiktsfarge ble dødblek, og jeg var maktesløs.
B1930: Så blev jeg alene tilbake. Og da jeg så dette store syn, blev jeg rent maktesløs, og mitt ansikt mistet sin friske farve, så jeg så rent ille ut, og jeg hadde ingen kraft mere.

Study notes (Tyndale)

Original text and word study

Cross references

Daniel 7,28
Dette er slutten på saken. Jeg, Daniel, var sterkt urolig av mine tanker, og mitt ansikt bleknet, men jeg beholdt saken for meg selv.
Read in context
Habakkuk 3,16
Jeg hørte, og mitt hjerte banket;
mine lepper skalv ved lyden.
Forråtnelse krøp inn i mine bein,
og mine ben skalv.
Likevel vil jeg vente stille på nødens dag
som skal komme over folket som invaderer oss.
Read in context
Daniel 8,27
Jeg, Daniel, var utmattet og lå syk i flere dager. Så reiste jeg meg og gikk om kongens gjøremål. Jeg var forferdet over synet; det var utenfor forståelse.
Read in context
Åpenbaringen 1,17
Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som livløs. Da la han sin høyre hånd på meg og sa: "Frykt ikke. Jeg er den første og den siste,
Read in context
Matteus 17,6
Da disiplene hørte dette, ble de så redde at de falt ned med ansiktet mot jorden.
Read in context
Markus 9,6
Peter visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av frykt.
Read in context
1. Mosebok 32,24–25
Jakob fant seg alene, og en mann begynte å kjempe med ham til daggry.
Read in context
Daniel 8,7
Jeg så den slå væren og bryte dens to horn. Væren var maktesløs mot den; geitebukken kastet den til jorden og tråkket på den, uten at noen kunne redde væren fra dens makt.
Read in context