Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

Markus 14,35

BønnGuds vilje og kall

33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å føle seg dypt bedrøvet og urolig.

34 "Min sjel er dypt bedrøvet, til døden," sa han til dem. "Bli her og våk."

Han gikk litt lenger, falt til jorden og ba om at, hvis mulig, timen måtte gå forbi ham.

36 "Abba, Far," sa han, "alle ting er mulige for deg. Ta denne kalken fra meg. Men ikke hva jeg ønsker, men hva du ønsker."

37 Så vendte han tilbake til disiplene sine og fant dem sovende. "Simon," sa han til Peter, "sover du? Kunne du ikke våke en time?

Les hele kapitlet

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Og han gikk et lite stykke fram, falt ned på jorden og ba at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,
OTB
Han gikk litt lenger, falt til jorden og ba om at, hvis mulig, timen måtte gå forbi ham.
B1930
Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,
BSB
Going a little farther, He fell to the ground and prayed that, if it were possible, the hour would pass from Him.
KJV
And he went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass from him.
WEB
He went forward a little, and fell on the ground, and prayed that if it were possible, the hour might pass away from him.
ASV
And he went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass away from him.
DARBY
And, going forward a little, he fell upon the earth; and he prayed that, if it were possible, the hour might pass away from him.
BLB
And having gone forward a little, He fell upon the ground and was praying that, if it is possible, the hour might pass from Him.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

  • Markus 14,41

    For tredje gang kom han tilbake og sa til dem: "Sover dere fortsatt og hviler? Nok! Timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt til syndere.

    Les i sammenheng

  • 5. Mosebok 9,18

    Da la jeg meg ned med ansiktet mot jorden foran Herren i førti dager og førti netter, slik som jeg hadde gjort første gang. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av all synden du hadde begått, ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne og vekke Hans vrede.

    Les i sammenheng

  • 1. Mosebok 17,3

    Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa,

    Les i sammenheng

  • Apostlenes gjerninger 10,25–26

    Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter i ærefrykt.

    Les i sammenheng

  • Hebreerne 5,7

    I løpet av dagene av sitt jordiske liv, bar Han frem bønner og anmodninger med høye rop og tårer til Den som kunne frelse Ham fra døden, og Han ble hørt på grunn av sin ærbødige underkastelse.

    Les i sammenheng

  • Matteus 26,39

    Han gikk litt lenger, falt på ansiktet, og ba, “Min Far, hvis det er mulig, la denne kalk gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.”

    Les i sammenheng

  • Åpenbaringen 4,10

    faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen og tilber ham som lever i evigheters evighet. De legger sine kroner foran tronen og sier:

    Les i sammenheng

  • 2. Krønikebok 7,3

    Alle Israels barn, som så ilden komme ned og Herrens herlighet over huset,
    bøyde seg ned på steinbelegningen med ansiktene mot jorden,
    og de tilba og lovpriste Herren og sa:
    "Han er sannelig god,
    for hans miskunnhet varer evig."

    Les i sammenheng