Esekiel 9

¹ Så hørte jeg en høy røst som ropte ut i min nærhet: “Før frem dem som er utpekt til å utføre dom over byen, hver med et ødeleggelsesvåpen i hånden.” ² Og jeg så seks menn komme fra retningen av den øvre porten, som vender mot nord, hver med et dødelig våpen. Blant dem var en mann kledd i lin med et skriveredskap ved hoften. De kom inn og sto ved siden av bronsalteret. ³ Nå steg Israels Guds herlighet opp fra kjerubene, hvor den hadde vært, til templets terskel. Så kalte Han på mannen kledd i lin som hadde skriveredskapet ved hoften. ⁴ Og Herren sa til ham: “Gå gjennom byen Jerusalem og merk pannen til dem som sørger og klager over alle styggedommene som blir begått i den.” ⁵ Til de andre sa Han i min høring: “Følg ham gjennom byen og slå; la deres øyne ikke vise medlidenhet og spar ikke. ⁶ Slakt de gamle mennene, de unge mennene, jomfruene, barna og kvinnene, men rør ikke noen som har merket. Begynn ved min helligdom.” Så de begynte med de eldste som var foran tempelet. ⁷ Så sa Han til dem: “Uren tempelet og fyll forgårdene med de drepte. Gå ut!” Så de gikk ut og slo folket i byen. ⁸ Mens de slo folket og jeg alene var igjen, falt jeg på mitt ansikt og ropte ut, og sa: “Å, Herre Gud! Vil Du ødelegge hele resten av Israel ved å utøse Din vrede over Jerusalem?” ⁹ Så sa Han til meg: “Skylden til Israels hus og Juda er overmåte stor, og landet er fullt av blodutgytelse, og byen er full av forvrengning; for de sier: ‘Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke!’ ¹⁰ Likevel vil jeg ikke vise medlidenhet, og jeg vil ikke spare dem, for jeg vil bringe deres handlinger over deres egne hoder.” ¹¹ Da se, mannen kledd i lin, med skriveredskapet ved hoften, rapporterte og sa: “Jeg har utført alt Du befalte meg.”