2. Kongebok 8,11

9 Så gikk Hasael for å møte ham og tok en gave i sin hånd, av alle gode ting fra Damaskus—førti kamellaster— og han kom og sto foran ham og sa, "Din sønn Ben-Hadad, kongen av Aram, har sendt meg til deg, og sier: 'Vil jeg bli frisk fra denne sykdommen?'"

10 Da sa Elisa til ham, "Gå, si til ham, 'Du vil sikkert bli frisk,' men Herren har vist meg at han sikkert vil dø."

Og han stirret stødig på ham til Hasael ble flau, og Guds mann gråt.

12 Hasael sa, "Hvorfor gråter min herre?" Og han svarte, "Fordi jeg vet det onde du vil gjøre mot Israels sønner: du vil sette deres festninger i brann, drepe deres unge menn med sverdet, knuse deres små barn, og rive opp deres gravide kvinner."

13 Da sa Hasael, "Men hva er din tjener, som ikke er mer enn en hund, at han skulle gjøre denne store ting?" Og Elisa svarte, "Herren har vist meg at du vil bli konge over Aram."

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Og den Guds mann holdt sine øyne festet på ham overmåte lenge og begynte å gråte.
OTB
Og han stirret stødig på ham til Hasael ble flau, og Guds mann gråt.
B1930
Og den Guds mann holdt sine øine festet på ham overmåte lenge og begynte å gråte.
BSB
Elisha fixed his gaze steadily on him until Hazael became uncomfortable. Then the man of God began to weep.
KJV
And he settled his countenance stedfastly, until he was ashamed: and the man of God wept.
WEB
He settled his gaze steadfastly on him, until he was ashamed. Then the man of God wept.
ASV
And he settled his countenance stedfastly [upon him], until he was ashamed: and the man of God wept.
DARBY
And he settled his countenance stedfastly, until he was ashamed; and the man of God wept.
BLB
And he set his countenance, and he set [it] until he was ashamed. And the man of God wept.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser