1. Krønikebok 3,14
12 Amasja,
Asarja,
og Jotam,
13 Akas,
Hiskia,
og Manasse,
Amon,
etterfulgt av Josjia.
15 Sønnene til Josjia var:
Johanan den førstefødte,
den andre Jojakim,
den tredje Sidkia,
den fjerde Sjallum.
16 Jojakims sønner var:
Jekonja hans sønn,
Sidkia hans sønn.
Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.
Sammenlign
- ÅB
- hans sønn Amon; hans sønn Josias.
- OTB
- Amon,
etterfulgt av Josjia. - B1930
- hans sønn Amon; hans sønn Josias.
- BSB
- Amon his son, and Josiah his son.
- KJV
- Amon his son, Josiah his son.
- WEB
- Amon his son, and Josiah his son.
- ASV
- Amon his son, Josiah his son.
- DARBY
- Amon his son, Josiah his son.
- BLB
- Amon his son, [and] Josiah his son.
Studienotater (Tyndale)
Grunntekst og ordstudie
Kryssreferanser
2. Kongebok 23,30
Hans tjenere førte hans kropp i en vogn fra Megiddo, og brakte ham til Jerusalem, og begravde ham i hans egen grav. Så tok landets folk Josjias sønn Joakas, salvet ham, og gjorde ham til konge i stedet for hans far.
Les i sammenheng2. Krønikebok 34,1
Josjia var åtte år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i trettien år i Jerusalem.
Les i sammenheng2. Kongebok 21,19
Amon var tjueto år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i to år i Jerusalem. Hans mor het Mesjullemet, datter av Harus fra Jotba.
Les i sammenheng2. Krønikebok 33,20–21
Så la Manasse seg til hvile med sine fedre, og de gravla ham i hans hus, og hans sønn Amon ble konge i hans sted.
Les i sammenheng2. Krønikebok 36,11
Sidkia, i en alder av tjue-en, ble konge og regjerte i elleve år i Jerusalem.
Les i sammenheng2. Kongebok 24,17–18
Så utnevnte kongen av Babylon Mattanja, Jojakins onkel, til konge, og forandret hans navn til Sidkia.
Les i sammenheng2. Kongebok 21,26–22,1
Og han ble begravet i sin grav i Uzzas hage, og hans sønn Josjia ble konge etter ham.
Les i sammenhengJeremia 22,18
Så sier Herren om Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda: “De vil ikke sørge over ham: ‘Akk, min bror! Akk, min søster!’ De vil ikke sørge over ham: ‘Akk, min herre! Akk, hans prakt!’
Les i sammenheng