Sinai-fjellet

«Etter førti år hadde gått, viste en engel seg for ham i flammene av en brennende busk i ørkenen nær Sinai-fjellet.

Han var med menigheten i ørkenen, med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre forfedre; og han mottok levende ord for å gi videre til oss.

¹⁰ Herren sa til Moses: “Gå til folket og hellige dem i dag og i morgen. La dem vaske sine klær

¹¹ og være klare til den tredje dagen, for på den dagen vil Herren stige ned på Sinai-fjellet for øynene på hele folket.

¹⁸ Sinai-fjellet var dekket av røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet voldsomt.

¹⁹ Etter hvert som lyden av trompeten ble høyere og høyere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst som torden.

²⁰ Herren steg ned til toppen av Sinai-fjellet og kalte Moses til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.

Moses sa til Herren: “Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, fordi du selv advarte oss: ‘Sett grenser rundt fjellet og hellige det.’”

Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager; på den syvende dagen kalte Herren på Moses fra skyen.

Da Herren var ferdig med å tale med Moses på Sinai-fjellet, ga han ham de to tavlene med paktens lov, steintavler skrevet med Guds finger.

² Gjør deg klar til i morgen tidlig, og stig opp på Sinai-fjellet for å tre fram for meg på toppen av fjellet.

³ Pass på at ingen følger med deg eller er synlig noe sted på fjellet; selv ikke buskapen og flokkene skal beite foran fjellet.»

⁴ Så hogg Moses ut to steintavler som de forrige, og han sto tidlig opp om morgenen og steg opp på Sinai-fjellet, slik Herren hadde befalt ham, og han bar de to steintavlene i hendene.

Da Moses steg ned fra Sinai-fjellet med de to tavlene med paktens lov i hendene, visste han ikke at ansiktet hans skinte fordi han hadde talt med Herren.

Deretter kom alle israelittene nær, og han formidlet til dem alle de budene Herren hadde gitt ham på Sinai-fjellet.