Bible Compass
Log inGet started
Back to the chapter

Markus 6,26

Grief

24 Hun gikk ut og spurte sin mor: "Hva skal jeg be om?" Hennes mor svarte: "Hodet til døperen Johannes."

25 Straks skyndte hun seg til kongen og ba: "Jeg vil at du skal gi meg hodet til døperen Johannes på et fat med en gang."

Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sine eder og sine gjester, ville han ikke nekte henne.

27 Så han sendte straks en bøddel med ordre om å bringe Johannes' hode. Han gikk og halshugget Johannes i fengselet,

28 og brakte hodet hans på et fat, presenterte det for jenta, og hun ga det til sin mor.

Read the whole chapter

Here the Bible tells a story about someone else. Ask yourself what it can say to us today. Do read the surrounding verses too, because the context often says more than a single verse.

Compare

BSB
The king was consumed with sorrow, but because of his oaths and his guests, he did not want to refuse her.
KJV
And the king was exceeding sorry; yet for his oath’s sake, and for their sakes which sat with him, he would not reject her.
WEB
The king was exceedingly sorry, but for the sake of his oaths and of his dinner guests, he didn’t wish to refuse her.
ASV
And the king was exceeding sorry; but for the sake of his oaths, and of them that sat at meat, he would not reject her.
DARBY
And the king, [while] made very sorry, on account of the oaths and those lying at table with [him] would not break his word with her.
BLB
And the king, having been made very sorrowful because of the oaths and those reclining, did not want to set her aside.
ÅB
Og kongen ble meget bedrøvet; men for sine deres skyld og for deres skyld som satt til bords, ville han ikke si nei til henne.
OTB
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sine eder og sine gjester, ville han ikke nekte henne.
B1930
Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.

Study notes (Tyndale)

Original text and word study

Cross references

  • Matteus 27,24–25

    Da Pilatus så at han ikke kom noen vei, men at det begynte å bli opptøyer, tok han vann og vasket hendene foran folkemengden og sa: "Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Det er deres ansvar!"

    Read in context

  • Matteus 14,9

    Kongen ble bedrøvet, men på grunn av sine eder og sine middagsgjester, befalte han at det skulle gis.

    Read in context

  • Matteus 27,3–5

    Judas, som hadde forrådt Ham, så at Jesus var blitt dømt og ble fylt med anger. Han returnerte de tretti sølvpengene til overprestene og de eldste.

    Read in context