Lukas 8,24

²² En dag sa Jesus til sine disipler: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Så gikk de i en båt og satte ut.

²³ Mens de seilte, sovnet han. En storm kom ned over sjøen, så båten holdt på å bli fylt, og de var i fare.

Disiplene gikk til ham og vekket ham, og sa: "Mester, Mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og de opprørte bølgene; stormen stilnet, og det ble stille.

²⁵ "Hvor er deres tro?" spurte han sine disipler. Fylt av ærefrykt og undring, spurte de hverandre: "Hvem er han? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham."

²⁶ De reiste til gerasenernes område, som ligger rett overfor Galilea.

Here the Bible tells a story about someone else. Ask yourself what it can say to us today. Do read the surrounding verses too, because the context often says more than a single verse.

Compare

BSB: The disciples went and woke Him, saying, “Master, Master, we are perishing!” Then Jesus got up and rebuked the wind and the raging waters, and they subsided, and all was calm.
KJV: And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.
WEB: They came to him and awoke him, saying, “Master, Master, we are dying!” He awoke and rebuked the wind and the raging of the water; then they ceased, and it was calm.
ASV: And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.
DARBY: and coming to [him] they woke him up, saying, Master, master, we perish. But he, rising up, rebuked the wind and the raging of the water; and they ceased, and there was a calm.
BLB: And having come, they awoke Him, saying, “Master, Master, we are perishing!” And having arisen, He rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it became calm.

ÅB: Da gikk de til ham og vekket ham opp og sa: Mester! mester! vi går under! Men han sto opp og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikkstille.
OTB: Disiplene gikk til ham og vekket ham, og sa: "Mester, Mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og de opprørte bølgene; stormen stilnet, og det ble stille.
B1930: Da gikk de til ham og vekket ham op og sa: Mester! mester! vi går under! Men han stod op og truet vinden og bølgene; og de la sig, og det blev blikkstille.

Study notes (Tyndale)

Original text and word study

Cross references

Salmene 107,25–29
For han talte og reiste en stormfull vind,
Som løftet bølgene på havet.
Read in context
Lukas 4,39
Så sto han over henne og truet feberen, og den forlot henne. Hun reiste seg straks og begynte å tjene dem.
Read in context
Salmene 104,6–9
Du dekket den med dypet som med et klede;
Vannene sto over fjellene.
Read in context
Lukas 5,5
Simon svarte: «Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe, men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.»
Read in context
2. Korinterbrev 1,9–10
Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, som oppvekker de døde;
Read in context
Jeremia 5,22
Frykter dere ikke Meg?” erklærer Herren. “Skjelver dere ikke i Mitt nærvær? Jeg har satt sanden som en grense for havet, en evig barriere det ikke kan krysse. Selv om bølgene kaster seg, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke krysse den.
Read in context
Johannes 2,2–6
Jesus, sammen med sine disipler, var invitert til bryllupet.
Read in context
Salmene 65,7
Som stiller havets brusen,
Bølgenes brusen,
Og folkenes uro.
Read in context