Klagesangene 4,17

¹⁵ “Bort! Uren!” ropte folk til dem. “Bort! Bort! Rør oss ikke!” Da de flyktet og vandret omkring, sa folk blant nasjonene: “De kan ikke bli her lenger.”

¹⁶ Herren selv har spredt dem; han våker ikke lenger over dem. Prestene får ingen ære, de eldste ingen gunst.

Våre øyne sviktet, forgjeves lette vi etter hjelp; fra vårt vakttårn så vi etter en nasjon som ikke kunne frelse oss.

¹⁸ De jaget våre skritt så vi ikke kunne gå i våre gater. Vår ende var nær, våre dager var talt, for vår ende var kommet.

¹⁹ Våre forfølgere var raskere enn ørner på himmelen; de jaget oss over fjellene og lå i bakhold for oss i ørkenen.

Here the Bible tells a story about someone else. Ask yourself what it can say to us today. Do read the surrounding verses too, because the context often says more than a single verse.

Compare

BSB: All the while our eyes were failing as we looked in vain for help. We watched from our towers for a nation that could not save us.
KJV: As for us, our eyes as yet failed for our vain help: in our watching we have watched for a nation that could not save us.
WEB: Our eyes still fail, looking in vain for our help. In our watching we have watched for a nation that could not save.
ASV: Our eyes do yet fail [in looking] for our vain help: In our watching we have watched for a nation that could not save.
DARBY: Our eyes still failed for our vain help; in our watching, we have watched for a nation that did not save.
BLB: Again our eyes came to an end, for our helper in vain; in our keeping watch we watched for a nation [that] could not save [us].

ÅB: Da det[^2] enda sto, stirret våre matte øyne forgjeves etter hjelp; på vårt vakttårn speidet vi etter et folk som ikke kunne frelse oss[^3].
OTB: Våre øyne sviktet, forgjeves lette vi etter hjelp; fra vårt vakttårn så vi etter en nasjon som ikke kunne frelse oss.
B1930: Da det ennu stod, stirret våre matte øine forgjeves efter hjelp; på vårt vakttårn speidet vi efter et folk som ikke kunde frelse oss. / < d.e. Jerusalem.> / < d.e. egypterne. JES 30, 5. 7. JER 37, 5-8.>

Study notes (Tyndale)

Original text and word study

Cross references

Esekiel 29,16
Egypt skal ikke lenger være en kilde til tillit for Israels hus, som bringer til minne deres skyld ved å vende seg til henne for hjelp. Da skal de vite at jeg er den suverene Herren.”’”
Read in context
Jesaja 20,5
De som satte sin lit til Kusj og skrøt av Egypt, skal bli forferdet og skamfulle.
Read in context
2. Kongebok 24,7
Kongen av Egypt dro ikke ut av sitt land igjen, for kongen av Babylon hadde tatt alt som tilhørte kongen av Egypt fra Egypts bekk til elven Eufrat.
Read in context
Jeremia 2,36
Hvorfor vandrer du så mye, og endrer dine veier? Du vil bli skuffet av Egypt slik du ble av Assyria.
Read in context
Klagesangene 1,7
I dagene med hennes nød og hjemløshet, husker Jerusalem alle skattene som var hennes i gamle dager. Da hennes folk falt i fiendens hender, var det ingen som hjalp henne. Hennes motstandere så henne og lo av hennes fall.
Read in context
Esekiel 29,6–7
Da skal alle innbyggerne i Egypt vite at jeg er Herren. Du har vært en sivstav for Israels hus.
Read in context
Klagesangene 1,19
Jeg ropte til mine allierte, men de forrådte meg. Mine prester og eldste omkom i byen mens de søkte mat for å opprettholde sine liv.
Read in context
Jeremia 8,20
"Høsttiden er forbi, sommeren er ikke over, og likevel er vi ikke blitt frelst."
Read in context