Job 30,24

²² Du løfter meg opp til vinden og lar meg ri på den,
og Du sprer meg i stormen.

²³ For jeg vet at Du vil bringe meg til døden,
og til huset for samling for alle de levende.

Men strekker man ikke ut sin hånd i en ruinhaug,
eller i sin ulykke derfor roper om hjelp?

²⁵ Har jeg ikke grått for den som er i nød?
Var min sjel ikke bedrøvet for den trengende?

²⁶ Når jeg håpet på godt, kom det onde;
når jeg ventet på lys, kom mørket.

Do read the surrounding verses too, because the context often says more than a single verse.

Compare

BSB: Yet no one stretches out his hand to a ruined man when he cries for help in his distress.
KJV: Howbeit he will not stretch out his hand to the grave, though they cry in his destruction.
WEB: “However doesn’t one stretch out a hand in his fall? Or in his calamity therefore cry for help?
ASV: Howbeit doth not one stretch out the hand in his fall? Or in his calamity therefore cry for help?
DARBY: Indeed, no prayer [availeth] when he stretcheth out [his] hand: though they cry when he destroyeth.
BLB: Surely one does not stretch out a hand against the oppressed, when in his ruin he cries out to [him].

ÅB: Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?
OTB: Men strekker man ikke ut sin hånd i en ruinhaug,
eller i sin ulykke derfor roper om hjelp?
B1930: Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?

Matteus 27,39–44
De som gikk forbi, hånte Ham, ristet på hodet
Read in context
Salmene 35,25
La dem ikke si i sitt hjerte, “Aha, vårt ønske!”
La dem ikke si, “Vi har fortært ham!”
Read in context
Dommerne 5,31
“Så må alle dine fiender omkomme, Herre!
Men må de som elsker deg være som solen
når den stiger opp i sin styrke.”
Og landet hadde fred i førti år.
Read in context
Job 19,7
«Selv om jeg roper, ‘Vold!’ får jeg ikke svar;
jeg roper om hjelp, men det er ingen rettferdighet.
Read in context