Jesaja 64,7

5 Du møter dem som gleder seg i å gjøre rettferdighet, som husker deg på dine veier. Se, du var vred, for vi syndet; vi fortsatte i våre synder i lang tid. Hvordan skal vi da bli frelst?

6 For vi er alle blitt som en som er uren, og alle våre rettferdige gjerninger er som et skittent plagg; vi visner alle som et blad, og våre misgjerninger, som vinden, fører oss bort.

Det er ingen som påkaller ditt navn eller vekker seg selv til å gripe fatt i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og har overgitt oss til makten av våre misgjerninger.

8 Likevel, du, Herre, er vår Far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av din hånd.

9 Vær ikke overmåte vred, Herre, og husk ikke våre misgjerninger for alltid. Se, vær så snill å se, for vi er alle ditt folk.

Do read the surrounding verses too, because the context often says more than a single verse.

Compare

BSB
No one calls on Your name or strives to take hold of You. For You have hidden Your face from us and delivered us into the hand of our iniquity.
KJV
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee: for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us, because of our iniquities.
WEB
There is no one who calls on your name, who stirs himself up to take hold of you; for you have hidden your face from us, and have consumed us by means of our iniquities.
ASV
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee; for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us by means of our iniquities.
DARBY
and there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee; for thou hast hidden thy face from us, and hast caused us to melt away through our iniquities.
BLB
And no one is calling on Your name, stirring himself up to take hold of You; for You have hidden Your face from us, and delivered us into the hand of our iniquities.
ÅB
Og det er ingen som påkaller ditt navn, som manner seg opp til å holde fast ved deg; for du har skjult ditt åsyn for oss og latt oss tæres bort i våre misgjerningers vold.
OTB
Det er ingen som påkaller ditt navn eller vekker seg selv til å gripe fatt i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og har overgitt oss til makten av våre misgjerninger.
B1930
Og det er ingen som påkaller ditt navn, som manner sig op til å holde fast ved dig; for du har skjult ditt åsyn for oss og latt oss tæres bort i våre misgjerningers vold.

Study notes (Tyndale)

Original text and word study

Cross references

  • Esekiel 22,30

    Jeg lette etter noen blant dem som ville bygge opp muren og stå foran meg i gapet på vegne av landet så jeg ikke måtte ødelegge det, men jeg fant ingen.

    Read in context
  • Jesaja 50,2

    Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Når jeg kalte, hvorfor svarte ingen? Er min arm for kort til å forløse? Mangler jeg kraft til å redde? Ved min irettesettelse tørker jeg opp havet, gjør elver til en ørken; deres fisk råtner av mangel på vann og dør av tørst.

    Read in context
  • Jesaja 59,16

    Han så at det ikke var noen, og undret seg over at det ikke var noen til å gripe inn; så hans egen arm brakte frelse til ham, og hans rettferdighet støttet ham.

    Read in context
  • Hosea 7,14

    Og de roper ikke til meg fra sitt hjerte
    Når de jamrer på sine senger;
    For kornets og den nye vinens skyld samler de seg,
    De vender seg bort fra meg.

    Read in context
  • Hosea 7,7

    Alle av dem er opphetet som en ovn,
    Og de fortærer sine herskere;
    Alle deres konger har falt.
    Ingen av dem søker meg.

    Read in context
  • Jesaja 27,5

    Eller la dem søke min beskyttelse; la dem slutte fred med meg, ja, la dem slutte fred med meg.”

    Read in context
  • Jesaja 59,2

    Men deres misgjerninger har skilt mellom dere og deres Gud; deres synder har skjult hans ansikt for dere, så han ikke hører.

    Read in context
  • Jesaja 54,8

    I et øyeblikks vrede skjulte jeg mitt ansikt for deg, men med evig godhet vil jeg vise deg medfølelse,» sier Herren din gjenløser.

    Read in context