5. Mosebok 33,6

4 Moses ga oss loven, en eiendom for Jakobs forsamling.

5 Han var konge i Jeshurun da folkets ledere samlet seg, Israels stammer sammen.

“La Ruben leve og ikke dø, og la ikke hans folk være få.”

7 Og dette er hva han sa om Juda: “Hør, Herre, Judas røst, og før ham til hans folk. Med sine egne hender kjemper han for dem, og måtte du være en hjelp mot hans motstandere.”

8 Om Levi sa han: “La dine Tummim og Urim tilhøre din trofaste tjener, som du prøvde ved Massa og som du kjempet med ved Meribas vann.

This was said to Israel at a particular time, so it is wise to read it together with the surrounding text. Do read the surrounding verses too, because the context often says more than a single verse.

Compare

BSB
Let Reuben live and not die, nor his men be few.”
KJV
Let Reuben live, and not die; and let not his men be few.
WEB
“Let Reuben live, and not die; Nor let his men be few.”
ASV
Let Reuben live, and not die; Nor let his men be few.
DARBY
Let Reuben live, and not die; And let his men be few.
BLB
Let Reuben live and not die, and let his men be numerable.”
ÅB
Måtte Ruben leve og aldri dø, men hans menn bli få i tall!
OTB
“La Ruben leve og ikke dø, og la ikke hans folk være få.”
B1930
Måtte Ruben leve og aldri dø, men hans menn bli få i tall!

Study notes (Tyndale)

Original text and word study

Cross references