2. Krønikebok 20,7

⁵ Josjafat stod da i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus foran den nye forgården,

⁶ og han sa, "Herre, våre forfedres Gud, er Du ikke Gud i himmelen? Og hersker Du ikke over alle nasjonenes riker? Kraft og makt er i Din hånd, og ingen kan motstå Deg.

Var det ikke Du, vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet foran Ditt folk Israel, og ga det til etterkommerne av Din venn Abraham for alltid?

⁸ De har bosatt seg i det og har bygget et helligdom for Ditt navn, og sagt,

⁹ 'Hvis en katastrofe kommer over oss, enten ved sverd, dom, pest eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran Deg (for Ditt navn er i dette huset), og rope til Deg i vår nød, og Du vil høre og redde oss.'

Here the Bible tells a story about someone else. Ask yourself what it can say to us today. Do read the surrounding verses too, because the context often says more than a single verse.

Compare

BSB: Our God, did You not drive out the inhabitants of this land before Your people Israel and give it forever to the descendants of Abraham Your friend?
KJV: Art not thou our God, who didst drive out the inhabitants of this land before thy people Israel, and gavest it to the seed of Abraham thy friend for ever?
WEB: Didn’t you, our God, drive out the inhabitants of this land before your people Israel, and give it to the offspring of Abraham your friend forever?
ASV: Didst not thou, O our God, drive out the inhabitants of this land before thy people Israel, and give it to the seed of Abraham thy friend for ever?
DARBY: Hast not thou, our God, dispossessed the inhabitants of this land before thy people Israel, and given it for ever to the seed of Abraham, thy friend?
BLB: Are not You our God, [who] drove out those dwelling in this land before Your people Israel, and gave it to the seed of Abraham Your friend forever?

ÅB: Har ikke du, vår Gud, drevet dette lands innbyggere ut for ditt folk Israel og gitt det til din venn Abrahams etterkommere for alle tider?
OTB: Var det ikke Du, vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet foran Ditt folk Israel, og ga det til etterkommerne av Din venn Abraham for alltid?
B1930: Har ikke du, vår Gud, drevet dette lands innbyggere ut for ditt folk Israel og gitt det til din venn Abrahams efterkommere for alle tider?

Study notes (Tyndale)

Original text and word study

Cross references

Jakob 2,23
Og skriften ble oppfylt som sier, "Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham som rettferdighet," og han ble kalt en venn av Gud.
Read in context
Jesaja 41,8
"Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, etterkommere av Abraham, min venn,
Read in context
Salmene 44,2
Med Din mektige hånd drev Du ut folkeslagene og grunnla våre forfedre;
Du plaget folkene og satte dem fri.
Read in context
1. Mosebok 12,7
Herren åpenbarte seg for Abram og sa: «Din ætt vil jeg gi dette landet.» Da bygde han et alter der for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.
Read in context
1. Mosebok 13,15
for hele landet som du ser vil jeg gi til deg og dine etterkommere for alltid.
Read in context
Josva 24,3
Men jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av Eufrat og førte ham gjennom hele Kanaans land og gjorde hans etterkommere mange, og jeg ga ham Isak.
Read in context
Nehemja 9,8
Du fant hans hjerte trofast for deg, og inngikk en pakt med ham om å gi hans etterkommere landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasittene. Du har oppfylt ditt løfte, for du er rettferdig.
Read in context
2. Mosebok 6,7
Jeg vil ta dere som mitt eget folk, og jeg vil være deres Gud. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut fra egypternes byrder.
Read in context