Psalms 39:2

1 I said, I will take heed to my ways, that I sin not with my tongue: I will keep my mouth with a bridle, while the wicked is before me.

I was dumb with silence, I held my peace, even from good; and my sorrow was stirred.

3 My heart was hot within me, while I was musing the fire burned: then spake I with my tongue,

4 LORD, make me to know mine end, and the measure of my days, what it is; that I may know how frail I am.

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Jeg ble stum og helt stille,
jeg tidde, også fra det gode,
og smerten min ble opprørt.
OTB
Jeg var stum og stille,
Jeg avholdt meg til og med fra det gode,
Og min smerte ble vekket.
B1930
Jeg blev taus og var aldeles stille, jeg tidde uten gagn, og min smerte blev oprørt.
BSB
I was speechless and still; I remained silent, even from speaking good, and my sorrow was stirred.
KJV
I was dumb with silence, I held my peace, even from good; and my sorrow was stirred.
WEB
I was mute with silence. I held my peace, even from good. My sorrow was stirred.
ASV
I was dumb with silence, I held my peace, even from good; And my sorrow was stirred.
DARBY
I was dumb with silence, I held my peace from good; and my sorrow was stirred.
BLB
I was mute [in] silence, I kept silent from good, and my sorrow was stirred up.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser