Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

Josva 17,18

16 Etterkommerne av Josef sa: "Fjellandet er ikke nok for oss, og alle kanaaneerne som bor på sletten har vogner utstyrt med jern—både de i Bet-Sjean og dets bosetninger og de i Jisre'el-dalen."

17 Men Josva sa til Josefs stammer—til Efraim og Manasse—"Dere er tallrike og meget sterke. Dere vil ikke bare ha én tildeling.

Det skogkledde fjellandet vil også være deres. Rydd det, og dets ytterste grenser vil være deres. Selv om kanaaneerne har vogner utstyrt med jern og selv om de er sterke, kan dere drive dem ut."
Les hele kapitlet

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
men en fjellbygd skal du få, og da det er skog der, skal du hugge den ned, så endog dens utkanter skal tilhøre deg; for du skal drive bort kana'anittene, om de enn har jernvogner og er sterke.
[^1]: 4MO 26, 29 fg.
[^2]: østenfor.
[^3]: JOS 13, 29 fg. 17, 1.
OTB
Det skogkledde fjellandet vil også være deres. Rydd det, og dets ytterste grenser vil være deres. Selv om kanaaneerne har vogner utstyrt med jern og selv om de er sterke, kan dere drive dem ut."
B1930
men en fjellbygd skal du få, og da det er skog der, skal du hugge den ned, så endog dens utkanter skal tilhøre dig; for du skal drive bort kana'anittene, om de enn har jernvogner og er sterke.
BSB
because the hill country will be yours as well. It is a forest; clear it, and its farthest limits will be yours. Although the Canaanites have iron chariots and although they are strong, you can drive them out.”
KJV
But the mountain shall be thine; for it is a wood, and thou shalt cut it down: and the outgoings of it shall be thine: for thou shalt drive out the Canaanites, though they have iron chariots, and though they be strong.
WEB
but the hill country shall be yours. Although it is a forest, you shall cut it down, and it’s farthest extent shall be yours; for you shall drive out the Canaanites, though they have chariots of iron, and though they are strong.”
ASV
but the hill-country shall be thine; for though it is a forest, thou shalt cut it down, and the goings out thereof shall be thine; for thou shalt drive out the Canaanites, though they have chariots of iron, and though they are strong.
DARBY
but the hill-country shall be thine, as it is a wood, thou shalt cut it down, and its outgoings shall be thine; for thou shalt dispossess the Canaanites, though they have iron chariots; for they are powerful.
BLB
But the hill country shall be unto you, because it [is] wooded. And you shall cut it down, and its farthest extent shall be unto you, for you shall drive out the Canaanite, though a chariot of iron [is] unto him, and though he is strong.”

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

  • Hebreerne 13,6

    Derfor kan vi si med tillit,
    «Herren er min hjelper; jeg vil ikke frykte.
    Hva kan mennesker gjøre mot meg?»

    Les i sammenheng

  • Romerne 8,31

    Hva skal vi da si til disse tingene? Hvis Gud er for oss, hvem kan være mot oss?

    Les i sammenheng

  • 5. Mosebok 20,1–4

    Når du drar ut i strid mot dine fiender og ser hester, vogner og et folk som er mer tallrikt enn dere, skal dere ikke være redde for dem; for Herren deres Gud, som førte dere opp fra Egypt, er med dere.

    Les i sammenheng

  • Jesaja 41,10–16

    Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke motløs, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg og hjelpe deg; jeg vil holde deg oppe med min rettferdige høyre hånd.

    Les i sammenheng

  • Romerne 8,37

    Nei, i alle disse tingene er vi mer enn seirende gjennom Ham som elsket oss.

    Les i sammenheng

  • 4. Mosebok 14,6–9

    Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utforsket landet, rev i stykker klærne sine;

    Les i sammenheng

  • Salmene 27,1–2

    Herren er mitt lys og min frelse;
    Hvem skal jeg frykte?
    Herren er mitt livs vern;
    Hvem skal jeg være redd for?

    Les i sammenheng

  • Josva 15,9

    Fra åstoppen vendte grensen mot kilden til vannene i Neftoah, gikk ut til byene på Efron-fjellet, og vendte mot Ba'ala (det vil si Kirjat-Jearim).

    Les i sammenheng