Jona 1,13

11 Havet ble stadig mer opprørt. Så de spurte ham, “Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss?”

12 Han svarte, “Ta meg opp og kast meg i havet, så vil det bli rolig. Jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.”

Likevel rodde mennene hardt for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble enda mer opprørt mot dem.

14 Da ropte de til Herren, “Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under for denne mannens skyld, og hold oss ikke ansvarlige for uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du vil.”

15 Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Mennene prøvde nå å ro tilbake til land, men de maktet det ikke; for sjøen slo sterkere og sterkere mot dem.
OTB
Likevel rodde mennene hardt for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble enda mer opprørt mot dem.
B1930
Mennene prøvde nu å ro tilbake til land, men de maktet det ikke; for sjøen slo sterkere og sterkere mot dem.
BSB
Nevertheless, the men rowed hard to get back to dry land, but they could not, for the sea was raging against them more and more.
KJV
Nevertheless the men rowed hard to bring it to the land; but they could not: for the sea wrought, and was tempestuous against them.
WEB
Nevertheless the men rowed hard to get them back to the land; but they could not, for the sea grew more and more stormy against them.
ASV
Nevertheless the men rowed hard to get them back to the land; but they could not: for the sea grew more and more tempestuous against them.
DARBY
But the men rowed hard to regain the land; but they could not; for the sea grew more and more tempestuous against them.
BLB
And the men dug in to return to the land, and they were not able, for the sea was going on and raging against them.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser