Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

Job 29,24

22 Etter mine ord talte de ikke igjen,
Og min tale la seg over dem.

23 De ventet på meg som på regnet,
Og åpnet sine munner som for vårregnet.

Jeg smilte til dem når de ikke trodde,
Og de så ikke på lyset i mitt ansikt uvennlig.

25 Jeg bestemte deres kurs og satt som leder,
Og bodde som en konge blant troppene,
Som en som trøstet de sørgende.

Les hele kapitlet

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunne de ikke formørke.
OTB
Jeg smilte til dem når de ikke trodde,
Og de så ikke på lyset i mitt ansikt uvennlig.
B1930
Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
BSB
If I smiled at them, they did not believe it; the light of my countenance was precious.
KJV
If I laughed on them, they believed it not; and the light of my countenance they cast not down.
WEB
I smiled on them when they had no confidence. They didn’t reject the light of my face.
ASV
I smiled on them, when they had no confidence; And the light of my countenance they cast not down.
DARBY
[If] I laughed on them, they believed [it] not; and they troubled not the serenity of my countenance.
BLB
I smiled at them, [and] they could not believe [it], and the light of my face they did not let fall.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser