Esra 9

¹ Etter at disse sakene var fullført, kom embetsmennene til meg og sa: “Israels folk, inkludert prestene og levittene, har ikke holdt seg adskilt fra de omkringliggende folkene og deres avskyeligheter, slik som kanaanittene, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene. ² De har tatt noen av deres døtre som koner for seg selv og sine sønner, og dermed blandet den hellige ætten med folkene i landene. Ja, lederne og embetsmennene har vært de fremste i denne troløsheten.” ³ Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker kappen og kappen min, rev hår fra hodet og skjegget mitt, og satte meg ned fullstendig forferdet. ⁴ Da samlet alle som skalv for Israels Guds ord, på grunn av de bortførtes troløshet, seg rundt meg, og jeg forble forferdet til kveldsofferet. ⁵ Ved tiden for kveldsofferet reiste jeg meg fra min selvfornedrelse, med kappen og kappen min revet i stykker, og falt på knærne, utbredte hendene til Herren min Gud; ⁶ og jeg ba: “Å min Gud, jeg skammer meg og er ydmyket over å løfte mitt ansikt til Deg, min Gud, for våre misgjerninger har steget over våre hoder, og vår skyld har nådd opp til himmelen. ⁷ Fra våre forfedres dager til denne dag har vår skyld vært stor. På grunn av våre synder har vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til vanære, slik det er i dag. ⁸ Men nå, for et øyeblikk, har Herren vår Gud vist oss nåde ved å etterlate oss en rest og gi oss et sikkert fotfeste på Hans hellige sted, så vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt lindring i vårt fangenskap. ⁹ For selv om vi er slaver, har vår Gud ikke forlatt oss i vårt fangenskap. Han har vist oss godhet i kongenes øyne i Persia, gitt oss nytt liv til å gjenoppbygge vår Guds hus og gjenreise dets ruiner, og har gitt oss en mur av beskyttelse i Juda og Jerusalem. ¹⁰ “Og nå, vår Gud, hva kan vi si etter dette? For vi har virkelig forlatt Dine bud, ¹¹ som Du ga gjennom Dine tjenere profetene, og sa: ‘Landet dere er på vei inn for å ta i eie er et land besmittet av folkene i landenes urenhet, med deres avskyeligheter som fyller det fra den ene enden til den andre. ¹² Derfor, gi ikke deres døtre i ekteskap til deres sønner, og ta ikke deres døtre til deres sønner. Søk aldri deres fred eller velstand, så dere kan være sterke og spise av landets gode, og etterlate det som en evig arv til deres barn.’ ¹³ Etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og store skyld, siden Du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre synder fortjente og har gitt oss en slik rest som dette, ¹⁴ skal vi igjen bryte Dine bud og inngå ekteskap med folkene som praktiserer slike avskyeligheter? Ville Du ikke bli sint på oss til det punktet at vi ble ødelagt, uten å etterlate oss noen rest eller overlevende? ¹⁵ Å Herre, Israels Gud, Du er rettferdig! Vi er i dag etterlatt som en rest. Her står vi foran Deg i vår skyld, og på grunn av den kan ingen av oss stå i Din nærhet.”