2. Korinterbrev 7,11

9 Jeg gleder meg nå, ikke fordi dere ble gjort sorgfulle, men fordi deres sorg førte til omvendelse; for dere ble gjort sorgfulle på en måte som stemmer med Guds vilje, slik at dere ikke led noe tap fra oss.

10 For sorgen som stemmer med Guds vilje, bringer en omvendelse som fører til frelse og etterlater ingen anger, men verdslig sorg bringer død.

For se hvilken iver denne tingen—denne gudfryktige sorgen—har produsert i dere: hvilken rettferdiggjørelse av dere selv, hvilken harme, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken iver, hvilken retting av feil! I alt viste dere dere å være uskyldige i saken.

12 Så selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den skyldiges skyld eller for den fornærmedes skyld, men for at deres iver på våre vegne skulle bli åpenbart for dere i Guds øyne.

13 Av denne grunn har vi blitt trøstet. Og i tillegg til vår egen trøst, gledet vi oss enda mye mer over Titus' glede, fordi hans ånd har blitt forfrisket av dere alle.

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
For se, just dette at dere ble bedrøvet etter Guds sinn, hvilken iver det virket hos dere, ja forsvar, ja harme, ja frykt, ja lengsel, ja nidkjærhet, ja straff! I alt viste dere dere å være rene i den sak.
OTB
For se hvilken iver denne tingen—denne gudfryktige sorgen—har produsert i dere: hvilken rettferdiggjørelse av dere selv, hvilken harme, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken iver, hvilken retting av feil! I alt viste dere dere å være uskyldige i saken.
B1930
For se, just dette at I blev bedrøvet efter Guds sinn, hvilken iver det virket hos eder, ja forsvar, ja harme, ja frykt, ja lengsel, ja nidkjærhet, ja straff! I alt viste I eder å være rene i den sak.
BSB
Consider what this godly sorrow has produced in you: what earnestness, what eagerness to clear yourselves, what indignation, what alarm, what longing, what zeal, what vindication! In every way you have proved yourselves to be innocent in this matter.
KJV
For behold this selfsame thing, that ye sorrowed after a godly sort, what carefulness it wrought in you, yea, what clearing of yourselves, yea, what indignation, yea, what fear, yea, what vehement desire, yea, what zeal, yea, what revenge! In all things ye have approved yourselves to be clear in this matter.
WEB
For behold, this same thing, that you were grieved in a godly way, what earnest care it worked in you. Yes, what defense, indignation, fear, longing, zeal, and vindication! In everything you demonstrated yourselves to be pure in the matter.
ASV
For behold, this selfsame thing, that ye were made sorry after a godly sort, what earnest care it wrought in you, yea what clearing of yourselves, yea what indignation, yea what fear, yea what longing, yea what zeal, yea what avenging! In everything ye approved yourselves to be pure in the matter.
DARBY
For, behold, this same thing, your being grieved according to God, how much diligence it wrought in *you*, but [what] excusing [of yourselves], but [what] indignation, but [what] fear, but [what] ardent desire, but [what] zeal, but [what] vengeance: in every way ye have proved yourselves to be pure in the matter.
BLB
For behold how much earnestness this same thing—to have been grieved according to God—produced in you⁺: but defense, but indignation, but fear, but longing, but zeal, but avenging! In everything, you⁺ commended yourselves to be innocent in the matter.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser